Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3233 (2024-2025)
Innlevert: 30.09.2025
Sendt: 30.09.2025
Besvart: 07.10.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan vil regjeringen i lys av dagens sikkerhetspolitiske bilde, "sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legge vekt på sikkerhetsaspektene, og etablere risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med", vil regjeringen vurdere å forby bruk av droner fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med i bestemte sektorer, områder e.l, og hvordan vil man bidra til å styrke nasjonal produksjon og kapasiteter av droner?

Begrunnelse

Droner er blitt en stadig viktigere, kritisk kapasitet både sivilt og militært. I det ligger også et behov for i større grad å bygge opp nasjonal produksjon og kapasiteter, og tettere samarbeid med nærstående land som Norge har et sikkerhetssamarbeid med.
Før sommeren behandlet Stortinget dronemeldingen, Meld. St. 15 (2024-2025). Følgende flertallsforslag i innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen ble nedstemt: "Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene og ikke anskaffer programvare og droneteknologi fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med." Dette skjedde etter at både Høyre og Venstre endret syn og sammen med Arbeiderpartiet og SV stemte ned komiteens innstilling. Det betyr at staten fortsatt kan anskaffe droner fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid til å overvåke og delta i operasjoner, eksempelvis ved Norges grense til Russland, på norsk sokkel, ved skjermingsverdige objekter og andre steder der det eksempelvis finnes samfunnskritisk infrastruktur.
Flertallet på Stortinget vedtok i stedet å be regjeringen "sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legge vekt på sikkerhetsaspektene, og etablere risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med." Det er foreløpig høyst uklart hva denne formuleringen vil innebære. Ikke minst sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske bilde er det særdeles avgjørende at regjeringen raskt avklarer hvordan dette følges opp i praksis.
I norsk luftmilitært tidsskrift LUFTLED nr. 1-2025, skriver Tom Ivar Stie, FSi og Stein Gundersrud, Teleplan, leder av FSI droneutvalg bl.a. at "Droner er blitt en kritisk forsvarskapasitet, og som forbruksmateriell i en krigssituasjon, er det ikke gitt at dette er en kapasitet som Forsvaret kan kjøpe seg til i et internasjonalt marked. Her må det tas i bruk fleksible anskaffelsesprosesser som støtter opp om teknologisamarbeid, kontinuerlig utvikling og innovasjon. Ved å utvikle en sterk norsk droneindustri som samarbeider med og leverer til Forsvaret, sikrer vi kritisk teknologi og militær kapasitet som i mindre grad påvirkes av geopolitisk uro og forstyrrelser i leverandørkjeder."

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Innledningsvis vil jeg påpeke at regjeringen i Meld. St. 15 (2024-2025) Droner og ny luftmobilitet har fastslått at behovet for nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og sensitive data blir stadig viktigere i lys av økende sikkerhetspolitiske spenninger, og at det derfor er viktig at vurderinger knyttet til sikkerhet hensyntas i offentlige anskaffelsesprosesser. Dette har ikke blitt mindre viktig siden vi la frem stortingsmeldingen.

Å ivareta hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser i fredstid er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde politisk og økonomisk handlefrihet også i krise og krig. Avveininger mellom nasjonale sikkerhetsinteresser og andre politikkområder kan være krevende på alle nivåer – i regjeringen, hos lokale og regionale myndigheter, i næringslivet og i befolkningen. I totalberedskapsmeldingen fremgår det derfor at regjeringen vil bidra til at virksomheter underlagt sikkerhetsloven, samt næringslivet, kommuner og fylkeskommuner, skal være i stand til å gjøre gode vurderinger for å ivareta nasjonal sikkerhet.

Når det gjelder å vurdere et ev. forbud, er det samtidig viktig å være klar over at mer enn 70 prosent av de globale dronesalgene, både for sivile og kommersielle droner, domineres av ett kinesisk selskap; DJI. Dette skaper et misforhold mellom tilbud og etterspørsel i anskaffelsesprosesser knyttet til kjøp av droner og dronetjenester. Markedet for offentlige myndigheter og aktører ved anskaffelse av droner til eget bruk er det samme som for private virksomheter og enkeltpersoner. Å forby visse sektorer å benytte droner fra leverandører i land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, kan dermed også medføre at de samtidig avstenges fra gevinstene ved bruk av droner fremfor mer tradisjonelle verktøy. Dette kan i mange tilfeller gi både dyrere og dårligere resultater. Regjeringen har derfor frem til nå ikke vurdert et forbud som et egnet tiltak.

Når det gjelder nasjonal kapasitet av droner, og produksjon av droner til bruk av Forsvaret viser jeg til at Forsvarsdepartementet i disse dager utarbeider en dronestrategi for Forsvaret. Her vil nasjonal produksjon og kapasiteter være et naturlig tema.