Svar
Jens Stoltenberg: Regjeringen ønsker å få flere i arbeid og færre på trygd, og vurderer løpende ulike tiltak for å få flere til å delta i arbeidsmarkedet. Som et ledd i dette arbeidet, ønsker regjeringen å gjennomføre et forsøk med arbeidsfradrag for unge. Hensikten med et slikt forsøk er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats. Som det fremgår av mitt svar på skriftlig spørsmål 3167 fra representanten Ola Borten Moe, er kunnskapsgrunnlaget om virkningene av et arbeidsfradrag mangelfullt. Eksisterende studier gir sprikende anslag på effektene. Virkningene vil også avhenge av hvordan et arbeidsfradrag utformes.
Sverige innførte sitt «jobbskatteavdrag» i 2007, og etter dette har fradraget blitt utvidet en rekke ganger. Det «ordinære jobbskatteavdraget», som gis til personer yngre enn 66 år, gir i 2025 en skattebesparelse på inntil om lag SEK 50 000 per person. Dette er om lag fire ganger så høyt som i Skatteutvalgets forslag, og nesten dobbelt så høyt som i regjeringens forslag til forsøksordning. Fra 2025 trappes ikke fradraget ned for høyere inntekter. Samlet anslås jobbskatteavdraget å redusere skatteinntektene i Sverige med over SEK 200 mrd.
Det er utfordrende å evaluere den svenske ordningen ettersom ordningen ble innført for alle og man dermed ikke har noen naturlig sammenligningsgruppe, se blant annet Edmark (2012) : «Vi finner dock att, så som reformen har genomförts, är det inte möjligt att trovärdigt säga någonting om dess effekter. Anledningen är att det inte finns några grupper som är opåverkade av reformen och som därmed kan användas som kontrollgrupper i utvärderingen”.
Det svenske finansdepartementet viser til anslag fra modellbaserte analyser som tyder på at jobbskatteavdraget øker arbeidstilbudet. Den svenske Riksrevisionen har gransket endringene som ble gjennomført i perioden 2011-2023, som samlet reduserte inntektsskatten med nærmere SEK 100 mrd. De vurderer at endringene på sikt gir økt arbeidstilbud, men anslår at selvfinansieringsgraden er relativt lav (om lag 11 pst.). Det vil si at økte skatteinntekter som følge av adferdsendringer anslås å dekke inn om lag 11 mrd. kroner av det opprinnelige provenytapet på 100 mrd. kroner. Riksrevisionen konkluderer med at den svenske regjeringen «har gitt et ufullstendig og delvis forskjønnet bilde av hvordan foreslåtte endringer i inntektsskatten skaper forutsetning for en høy sysselsetting, flere arbeidede timer og rettferdig fordelt velstand». Også det finanspolitiske rådet i Sverige har vurdert at den svenske regjeringens anslag på sysselsettingseffekter av jobbskatteavdraget trolig er overvurdert, og at effekten på skatteinntekter dermed er undervurdert.
Departementet har ikke hatt mulighet til å gå grundigere inn i beregningene den svenske Riksrevisionen har gjort innenfor tidsrammen for å svare på dette spørsmålet.
Departementet vil imidlertid vise til utredningen av forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge, som er gjort i samarbeid med forskere ved Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo. Her vises en rekke simuleringer av effekter av ulike utforminger av et arbeidsfradrag gitt ulike anslag fra forskningslitteraturen på hvordan arbeidsdeltakelse og arbeidstid påvirkes av økonomiske insentiver. For eksempel anslås det at et arbeidsfradrag etter modell fra Skatteutvalget (med forholdsvis langsom utfasing) for alle unge (20-35 år), vil kunne ha en selvfinansieringsgrad på 11 pst. i forskernes referansescenario for styrken i responsene. Denne anslåtte selvfinansieringsgraden omfatter både økte skatteinntekter og reduserte trygdeutgifter, som til sammen anslås å dekke inn 0,9 mrd. kroner av det opprinnelige provenytapet på 8 mrd. kroner.
Utredningen viser at de samlede effektene på arbeidstilbudet, og dermed også på offentlige finanser, er svært avhengig av hvilke forutsetninger man gjør om styrken i responsene når skatten endres. At flere kommer i jobb, kan bli motvirket av færre arbeidstimer blant de som allerede er i jobb. I et alternativt scenario, med sterkere antatte responser på arbeidstid blant de som er i jobb, anslås det en negativ selvfinansieringsgrad på -11 pst. Det vil si at adferdsendringer svekker offentlige finanser med ytterligere 0,9 mrd. kroner i tillegg til det opprinnelige provenytapet på 8 mrd. kroner. Dersom det i tillegg legges til grunn at responsen i arbeidsdeltakelse er svakere enn i referansescenarioet, anslås det at arbeidsfradraget har en negativ selvfinansieringsgrad på -21 pst.
Basert på dagens kunnskapsgrunnlag kan det altså ikke utelukkes at et arbeidsfradrag vil ha negative effekter på samlet arbeidstilbud. Effektene vil også avhenge av hvordan arbeidsfradraget utformes. I forsøksordningen legges det opp til et relativt stort fradrag med rask nedtrapping. Dette kan sies å være en mer «risikabel strategi» enn å bruke det samme provenyet på et mindre fradrag med lav eller ingen nedtrapping. Både de potensielle gevinstene (at flere kommer i jobb og jobber noe mer) og de uheldige bivirkningene (at noen jobber mindre) kan bli større. Hensikten med forsøket er nettopp å lære om disse effektene. I et begrenset forsøk kan man tillate seg å «ta i litt» for å lære om effektene. Dette er grunnen til det i forsøket legges opp til et relativt stort fradrag med rask utfasing.
Regjeringens strategi er først å skaffe kunnskap om virkningene et arbeidsfradrag kan ha på arbeidstilbudet, før en eventuelt iverksetter et kostbart fradrag for alle som er i arbeid. Dersom man i stedet innfører et arbeidsfradrag for alle, kan man ikke forvente å få økt kunnskap om effektene. Årsaken er, som henvisningen til Sverige over viser, at man ikke har noen kontrollgruppe å sammenligne med for å si noe om hvordan utviklingen hadde blitt uten fradraget. Selv i etterkant, etter at fradraget har virket noen år, vil man trolig ikke ha noe bedre grunnlag enn det vi har i dag for å vurdere virkningene av fradraget.
Forsøket som regjeringen nå ønsker å gjennomføre, vil gi grunnlag for å vurdere både om et arbeidsfradrag bør innføres og hvordan et slikt fradrag eventuelt bør utformes.