Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1 (2025-2026)
Innlevert: 02.10.2025
Sendt: 11.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Mener statsråden det er formålstjenlig at småbarnsforeldre fratas retten til sykepenger etter endt foreldrepermisjon, til tross for at lovverket likestiller permisjon med arbeid, og vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå NAVs praksis på dette området?

Begrunnelse

Småbarnsforeldre opplever ofte en utfordrende periode når barnet begynner i barnehage, med økt risiko for sykdom både hos barnet og foreldrene. Formålet med folketrygdloven § 8-2 er å sikre kontinuitet i sykepengerettigheter og å likestille lovbestemte permisjoner med arbeid. NAVs praksis med å kreve fire ukers ny opptjening etter endt foreldrepermisjon kan i praksis føre til at foreldre midlertidig fratas sykepengerettigheter i en periode der behovet ofte er størst. Dette kan skape økonomisk og praktisk belastning for familier i en sårbar fase.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Det er ikke helt klart fra spørsmålet hvilke tilfeller stortingsrepresentanten sikter til når han hevder at småbarnsforeldre fratas rett til sykepenger etter foreldrepermisjon. Jeg starter derfor svaret med å redegjøre for regelverket på dette området.

Folketrygdloven § 8-2 har regler om opptjeningstid for å få rett til sykepenger. Som utgangspunkt må en person ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før tidspunktet for arbeidsuførhet for å få rett til sykepenger, jf. § 8-2 første ledd. Det følger av bestemmelsens andre ledd at mottak av ytelser etter kapittel 14 (foreldrepenger) likestilles med det å ha vært i arbeid. Ved direkte overgang fra å motta foreldrepenger til å være tilbake i arbeid, vil en person fylle vilkårene for rett til sykepenger etter § 8-2.

Mottak av foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger likestilles likevel ikke med å være i arbeid, jf. folketrygdloven § 8-2 andre ledd annet punktum. Personer som har mottatt foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeids-avklaringspenger, opptjener altså ikke rett til sykepenger. Foreldrepengene anses som opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger dersom mottaket av arbeidsavklarings-penger har vært nødvendig for opptjeningen av rett til foreldrepenger. Dersom foreldre-pengene er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger, kan man likevel ha opptjent rett til sykepenger dersom man var yrkesaktiv (eller mottok ytelser etter folketrygdloven kapittel 8, 9 og 14) i minst fire sammenhengende uker umiddelbart før uttaket av foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 8-2 andre ledd tredje punktum.

Lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-2 til § 12-5 (om rett til fri ved svangerskap, fødsel og adopsjon mv), innebærer at arbeidsforholdet regnes som avbrutt i forhold til folketrygdloven § 8-15 andre ledd. Etter slike avbrudd plikter arbeidsgiveren ikke å yte sykepenger i arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-18 før arbeidsforholdet igjen har vart i fire uker. Selv om personen ikke har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden fra arbeidsgiver, vil personen likevel ha rett til sykepenger fra Arbeids- og velferdsetaten fra første fraværsdag. Dette følger av folketrygdloven § 8-17 første ledd bokstav b.

Noen personer tar ulønnet permisjon etter at retten til foreldrepenger opphører. Dersom personen har ulønnet permisjon etter reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 12 utover perioden en har rett til foreldrepenger, vil en ikke fylle opptjeningstiden for rett til sykepenger etter § 8-2. Personen kan derimot ha rett til sykepenger etter reglene som gjelder for yrkesaktive medlemmer som midlertidig er ute av jobb (inaktive) etter reglene i folketrygdloven § 8-47. Paragrafen gjelder for yrkesaktive medlemmer som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned.Tidsrom med lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 er likestilt med arbeid, dersom vedkommende har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen (jf. tredje ledd bokstav d). Personer som fyller vilkårene for rett til sykepenger etter reglene som gjelder for inaktive har en begrenset rett til sykepenger. Sykepenger gis da som hovedregel med 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra 15. dag

Sykepengeretten er altså koblet til opptjeningstid, dvs. forutgående arbeid som hovedregel. Det er likevel tatt høyde for at noen som er midlertidig inaktive kan få begrenset sykepengerett. For dem som velger å gå ut av arbeidslivet gjennom lengre permisjon, vil sykepengeretten måtte tjenes opp igjen, på samme måte som for dem som ufrivillig faller ut av arbeidslivet. Etter min vurdering er det ikke behov for å gjøre endringer i regelverket eller Arbeids- og velferdsetatens praksis på dette området.

For å vise hvordan dette kan virke i praksis, har jeg bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeide noen eksempler på hvordan regelverket forvaltes, og som jeg gjengir nedenfor.

Eksempel 1: En person mottar foreldrepenger til og med fredag og skal begynne i arbeid igjen påfølgende mandag. Vedkommende blir imidlertid sykmeldt mandag.

Arbeidsgiveren plikter ikke å betale sykepenger, men retten til sykepenger fra folketrygden er i behold. Arbeids- og velferdsetaten betaler sykepenger etter bestemmelsene for arbeids-takere fra første fraværsdag (mandag).

Eksempel 2: En person mottar foreldrepenger til og med fredag og blir sykmeldt mandag etter utløpet av foreldrepengeperioden uten å ha et arbeidsforhold å gå tilbake til.

Dersom en person blir sykmeldt etter at foreldrepengeperioden utløper, og personen ikke har noe arbeid å gå tilbake til, fyller ikke personen inngangsvilkårene for å få rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-2. Personen anses ikke for å være i arbeid. Personen vil derfor ikke få rett til sykepenger etter hovedreglene, men vedkommende kan ha rett til sykepenger etter reglene som gjelder for yrkesaktive som midlertidig er ute av inntektsgivende arbeid, etter folketrygdloven § 8-47.


Eksempel 3: En person har først mottatt foreldrepenger, og deretter hatt ulønnet permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5 andre ledd til og med fredag. Personen skulle begynt i arbeid igjen påfølgende mandag, men blir sykmeldt mandag.

Personen vil ha rett til sykepenger etter § 8-47 første ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav d, dersom det er mindre enn en måned siden personen var i ulønnet permisjon etter § 12-5 andre ledd, og personen har avtale om å gjenoppta arbeidet. Det vil si at Arbeids- og velferdsetaten utbetaler sykepenger fra 15. dag med 65 prosent av sykepengegrunnlaget.


Eksempel 4: En person har avsluttet arbeidsforholdet under foreldrepengeperioden. Personen er hjemme med barnet etter utløpet av foreldrepengeperioden. To måneder etter foreldrepengeperioden blir personen sykmeldt.

Personen fyller ikke vilkårene om opptjeningstid for rett til sykepenger i folketrygdloven § 8-2. I dette tilfellet er det mer enn én måned siden personen har mottatt foreldrepenger eller hatt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5, og vedkommende har derfor heller ikke rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-47.