Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3 (2025-2026)
Innlevert: 02.10.2025
Sendt: 11.10.2025
Besvart: 21.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Finn Krokeide (FrP)

Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Er statsråden enig i at utviklingen i den norske ungdomskriminaliteten viser tegn til en smitteeffekt fra hvordan kriminalitetsbildet arter seg i vårt naboland Sverige?

Begrunnelse

Vi har over tid sett en utvikling i det norske kriminalitetsbildet, hvor stadig yngre lovbrytere begår stadig grovere kriminalitet. Særlig har det vært en bekymringsfull utvikling i grov voldskriminalitet begått av barn. Dette er en kriminalitetsutvikling som er gjenkjennbar fra vårt naboland Sverige. En kjensgjerning ved den svenske kriminalitetsutviklingen er at organiserte kriminelle nettverk rekrutterer stadig yngre personer til å begå alvorlig kriminalitet. Mediedekningen av den norske ungdomskriminaliteten, har avdekket at flere av de mest alvorlige hendelsene knyttes til de svenske kriminelle nettverkenes virksomhet i Norge. Det bes på denne bakgrunn besvart om statsråden er enig i at utviklingen i den norske ungdomskriminaliteten viser tegn til en smitteeffekt fra hvordan kriminalitetsbildet arter seg i vårt naboland Sverige.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg har forståelse for at de alvorlige hendelsene vi har vært vitne til de seneste ukene gir grunn til bekymring og at det stilles spørsmål ved om Norge vil kunne oppleve den samme utviklingen vi har sett i Sverige.

Situasjonen i Sverige har over flere år vært preget av høy gjengkriminalitet, skyteepisoder og bruk av eksplosiver i urbane områder. Bare i september 2025 ble det registret 17 skyteepisoder hvorav seks med dødelig utgang. Samme måned var det 18 detoneringer av sprengstoff.

Vi er heldigvis ikke der i Norge, men å tro at vi er immune vil i beste fall være naivt.
Trusselen fra kriminelle nettverk i Europa har aldri vært større. I kombinasjon med en utvikling der barn og unge rekrutteres til kriminalitet, gir det grunn til alvorlig bekymring.

Internasjonale aktører, ikke bare svenske, utnytter åpne grenser, digitale flater og sårbarheter hos risikoutsatt barn og unge. Det truer både tryggheten til folk flest og tilliten i samfunnet. Det tar regjeringen på største alvor.

Bruk av granater i bymiljø representerer i seg selv en alvorlig endring i karakteren på voldsutøvelsen innen organisert kriminalitet i Norge. Norske kriminelle aktører påvirkes av hvordan svenske kriminelle bruker vold som handelsvare, og norsk politi har det siste året avdekket flere straffesaker hvor det benyttes samme rollefordeling og struktur på voldsoppdrag som i svenske kriminelle nettverk.

Regjeringen har styrket innsatsen mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk i 2025 og foreslått en ytterligere styrking av grunnfinansieringen i 2026. Dette har bidratt til at trusselen fra organiserte kriminelle nettverk nå håndteres på en mer treffsikker og effektiv måte. Det har bidratt til høy aktivitet i politidistriktene og særorganene, bedre nasjonal koordinering og økt samvirke mellom politi og særorgan.

Denne regjeringen har over tid gjennomført og igangsatt mange tiltak i møte med den organiserte kriminaliteten og barne- og ungdomskriminalitet, og vi ser effekt av disse tiltakene. I politiet er det for eksempel sagt at regjeringens kraftfulle satsing på bekjempelse av kriminelle nettverk for en «game changer» i kampen mot organisert kriminalitet.

Vi har tidligere denne måneden også varslet flere nye grep. Vi foreslår blant annet strengere straffer og flere tiltak som øker politiets og barnevernets handlingsrom i møte med barn som begår kriminalitet eller er i faresonen for det. Vi skal snu de steinene vi kan for å forhindre og bekjempe alvorlig kriminalitet.