Skriftlig spørsmål fra Joel Ystebø (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:9 (2025-2026)
Innlevert: 02.10.2025
Sendt: 11.10.2025
Besvart: 21.10.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Joel Ystebø (KrF)

Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Står statsråden fortsatt ved stortingsforliket som sier at det skal utarbeides en ordning for finansiering av private barnehager som skal «være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader»?

Begrunnelse

Stortingsflertallet var i mai enige om prinsippene for fremtidig finansiering av private barnehager, herunder om en ordning som skal «være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader». Likevel har regjeringen sendt på høring et forslag som ikke sikrer dekning av private barnehagers pensjonskostnader.

Det er alvorlig. En likeverdig finansiering av pensjonskostnader er helt avgjørende for at private barnehager evne til å rekruttere og beholde dyktige ansatte.

Kommunale barnehager har i dag vesentlig høyere pensjonsutgifter enn private barnehager, og de får pensjonsutgiftene dekket.

De fleste private barnehagene, derimot, har høyere pensjonsutgifter enn pensjonstilskudd. Dette bidrar til at fire av ti går med underskudd og at en rekke barnehager har lagt ned driften eller står i fare for å måtte gjøre det.

Så mens et bredt stortingsflertall har bestilt en pensjonsfinansiering som sikrer at barnehagene får sine pensjonskostnader dekket, foreslår departementet et regelverk som vil gi fortsatt systematisk underfinansiering:

Barnehager med høyere pensjonsutgifter enn tilskuddet, kan få det dekket etter søknad, men med en øvre grense på 13 prosent av lønn. Til sammenligning rapporterer kommunale barnehager i snitt pensjonsutgifter på mer enn 20 prosent av lønn.

For at en barnehage skal kunne søke, må den i gjennomsnitt over tre år ha hatt pensjonsutgifter som er fem prosent høyere enn pensjonstilskuddet. Altså må barnehagene ta kostnaden for underfinansieringen i tre år før de eventuelt kan få noe av dette dekket – i den grad barnehagen ikke har måttet legge ned driften i mellomtiden.

KRF krever at regjeringen rydder opp og står ved barnehageforliket og sikrer dekning av private barnehagers pensjonskostnader.

Det siste private barnehager trenger i en situasjon med krevende bemanningssituasjon og et barnehageopprør som ønsker bedre bemanning, er manglende offentlig dekning for pensjonskostnader som vil svekke evnen til å sikre bemanningen og true mange barnehagers eksistens.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: I juni ble flertallet av partiene på Stortinget enige om et nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. Det nye lovverket gir barnehagene, foreldrene, de ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.

For å følge opp lovendringene og enigheten mellom flere av partiene på Stortinget, sendte regjeringen før sommeren forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på høring. Stortinget har bedt om at ny søknadsordning skal dekke dokumenterte pensjonskostnader, samtidig som det skal ha et rimelig tak. Forslaget som har vært på høring har forsøkt å balansere disse to hensynene. Forslaget er utformet innenfor gjeldende budsjettrammer, men når det gjelder forslaget til ny modell for pensjonstilskudd ble det i høringsnotatet også synliggjort alternative løsninger som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjettet.

I høringsforslaget ble det lagt til grunn at kommunesektoren skal være finansiert for å gi alle barnehager et pensjonspåslag på 11 pst. Videre foreslo regjeringen å innføre en ny søknadsordning som innebærer at private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, etter søknad skal få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent, oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens pensjonsgivende lønn. Disse vilkårene ble foreslått både av hensyn til å redusere de administrative konsekvensene av søknadsordningen, men også for å kunne sette en øvre grense i søknadsordningen som er så høy som mulig innenfor gjeldende budsjettrammer.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha like gode pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Forslaget som ble skissert i høringen legger til rette for dette ved at det gir et pensjonstilskudd som er mer treffsikkert enn dagens påslagsmodell, samtidig som det også gir kostnadskontroll og begrenser de administrative kostnadene for kommunene. Jeg mener forslaget følger opp Stortingets vedtak. Samtidig skal vi nå se på eventuelle behov for justeringer i lys av høringssvarene som har kommet inn, og se hvordan vi skal følge opp vedtaket som stortingsflertallet fattet om søknadsordning 14. oktober i år.