Skriftlig spørsmål fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:19 (2025-2026)
Innlevert: 02.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 16.10.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Bent-Joacim Bentzen (Sp)

Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): Senterpartiet er opptatt av utvikling langs kysten i Norge og ønsker løsninger som ivaretar nærings- og samfunnsutvikling for kystnasjonen Norge. I behandlingen av nasjonal transportplan pekte et flertall på Stortinget, inkludert AP, på at man måtte arbeide videre med utvikling av kyst til markedsstrategien omtalt i planen for å fjerne nåværende og fremtidige flaskehalser i transportsystemet langs kysten.
Hvordan har statsråden arbeidet videre med strategien i tråd med stortingsflertallets henstilling?

Begrunnelse

I behandlingen av Nasjonal transportplan (2025-2036), innstilling 439 S (2023-2024), sa flertallet på Stortinget, inkludert AP, følgende:

"...Effektive og gode kommunikasjoner er viktig for både folk og næringsliv, og vil vise til at regjeringen blant annet omtaler sjømatnæringens behov for effektive transportløsninger. Flertallet er fornøyd med at kyst til markedsstrategien er omtalt i transportplanen. Denne må det arbeides med videre, slik at man kan legge til rette for økt næringsaktivitet langs kysten og videre vekst som følge av utbedring av nåværende og fremtidige flaskehalser."

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringen vil legge til rette for effektiv, sikker og klimavennlig transport av gods i hele landet. Transportformene har ulike egenskaper og fortrinn som gjør at de kan dekke ulike behov hos kundene og oppnå konkurransefordeler i ulike markeder. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at transportformene utvikler sine fortrinn i relevante godsmarkeder.

Sjømat er Norges tredje største eksportgruppe etter olje og gass. Eksport av fryste sjømatprodukter går i hovedsak på sjø, mens ferske sjømatprodukter går først på fylkesvei og fortsetter på riksvei, før noe fraktes videre på jernbane og fly. Regjeringen redegjorde i Nasjonal transportplan 2025–2036 for hvordan den vil forbedre transporten av sjømat fra kyst til marked. Gjennom å vri innsatsen fra store investeringsprosjekter til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak på eksisterende vei- og jernbaneinfrastruktur vil regjeringen bedre punktlighet på jernbanen, øke sikkerheten og gjøre infrastrukturen mer motstandsdyktighet mot klimaendringer. Et annet viktig tiltak vil være bruk av teknologi som varsler og informerer om alternative ruter. Dette bidrar til at infrastrukturen i større grad kan holdes åpen og gi sjømatnæringen og andre mer forutsigbarhet når de skal frakte sine varer ut i markedet.

I tillegg gjennomføres tiltak for å utbedre farledene og fiskerihavnene. Kystverket ferdigstilte i 2024 større farledsprosjekter i Finnmark og Vestland. I 2025 og 2026 er det planlagt større farledstiltak i Troms, Nordland, Møre og Romsdal og Vestland. Farledsprosjektene bidrar til økt fremkommelighet for sjøtransporten, og sikrere innseilinger inn til havnene.
Kystverket skal også gjennomføre større fiskerihavnetiltak i Finnmark, Troms og Vestland. I tillegg har regjeringen mer enn doblet bevilgningen til tilskuddsordningen til fiskerihavnetiltak, fra 34,3 mill. kroner i 2021 til 80,5 mill. kroner i 2025. Fiskerihavnetiltakene vil bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting i fiskeriavhengige kystsamfunn langs hele kysten. Tiltakene er også viktige i nordområdepolitikken.
I samarbeid med aktører innen sjømatnæringen og logistikk ser Avinor AS på mulighetene for å øke frakten av sjømat direkte fra norske lufthavner. Dette gjelder særlig for Oslo lufthavn.

Oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 skjer gjennom de årlige statsbudsjettene, og regjeringen kommer der tilbake til de konkrete prioriteringene.