Svar
Lene Vågslid: Innledningsvis vil jeg vise til at spørsmålet fra representanten bygger på et feil premiss. Det medfører ikke riktighet at jeg har ment at det ikke er nødvendig med flere verktøy for barnevernet. Tvert i mot har regjeringen og jeg uttalt at vi vil foreslå at alle institusjoner skal ha tilgang til samme verktøykasse og har varslet fortgang i det arbeidet. Forslagene jeg vil fremme er for øvrig i tråd med forslag fremmet av Storberget-utvalget. Som barne- og familieminister har jeg, sammen med regjeringen, vært tydelig i formidlingen av at vi står overfor en uønsket utvikling i barne- og ungdomskriminaliteten. Denne regjeringen har derfor tatt flere grep og initiativer som treffer både barnevernssektoren og justissektoren.
Barnevernsinstitusjonene skal gi barn på institusjon forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling. Institusjonene har både rett og plikt til å iverksette nødvendige tiltak når det er til barnets beste. Alle barnevernsinstitusjoner har et omsorgsansvar og skal, som foreldre ellers, sette nødvendig grenser for å beskytte og ivareta barnet. Institusjonen kan blant annet bestemme at barnet for en periode ikke kan forlate institusjonen eller skal levere fra seg telefonen. Institusjonen kan også sette tilsvarende grenser når det er nødvendig av hensyn til trygghet og trivsel for andre på institusjonen. Før sommeren behandlet Stortinget regjeringens kvalitetsløft i barnevernet, der det blant annet ble varslet en ny retning for institusjonstilbudet. Institusjonens adgang til grensesetting er tydeliggjort gjennom lovendringer i kvalitetsløftet, med virkning fra 1. januar 2026.
Ved begrunnet mistanke om at barnet besitter tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller andre skadelige medikamenter og tilhørende brukerutstyr, kan institusjonen, dersom det er nødvendig, kroppsvisitere barnet eller undersøke barnets rom og eiendeler. Brev og pakker kan på samme vilkår undersøkes. Institusjonen skal også inndra farlige gjenstander, rusmidler mv.
Når et barn er på barnevernsinstitusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, har institusjonen en utvidet adgang til å vedta inngrep i barnets rettigheter. Institusjonen kan vedta at barnet ikke kan forlate institusjonen uten voksenfølge eller nekte barnet å forlate institusjonen og låse døren til institusjonen for det enkelte barn. Vedtak kan treffes for to uker om gangen, og kan forlenges. Institusjonen kan også nekte barnet besøk, for inntil to uker om gangen. Videre kan institusjonen nekte bruk og inndra elektroniske kommunikasjonsmidler og internett i fire uker fra inntak, og deretter for to uker av gangen. Vedtak kan fornyes. At institusjonen også kan gjøre inngrep i tilgang til internett er tydeliggjort i loven fra 1. januar 2026.
Alle inngrep i barns rettigheter må være nødvendige ut fra formålet med institusjonsoppholdet, og forholdsmessig i det enkelte tilfellet.
Institusjonen kan ut fra omsorgsansvaret, benytte milde former for fysisk makt som å holde barnet kortvarig fast eller lede barnet. Når det foreligger en akutt fare for skade på barnets eller andre personer liv eller helse eller vesentlig skade på eiendom, kan institusjonen dersom det er strengt nødvendig, bruke mer omfattende fysisk makt for å avverge skade. Gjennom kvalitetsløftet får institusjonen en utvidet adgang til å benytte mer omfattende fysisk makt for å avverge skade. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2026.
Gjennom kvalitetsløftet oppheves dagens forbud mot å føre kontroll med barnets korrespondanse, med virkning fra 1. januar 2026. Videre er det vedtatt en ny hjemmel som åpner for at institusjonen kan kreve innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon og aktiviteter for inntil to uker av gangen. Dette skal bidra til at institusjonen kan oppdage om barnet har kontakt med kriminelle aktører, kjøper narkotika eller selger seksuelle tjenester. Vi fremskynder ikrafttredelsen, slik at også denne bestemmelsen trer i kraft fra 1. januar 2026. Bufdir skal fra samme tid ha oppdaterte retningslinjer om rettigheter og inngrep på barnevernsinstitusjon og tydeliggjort hvilket handlingsrom institusjonene har til å sette grenser og vedta inngrep i barns rettigheter, herunder om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon og aktiviteter.
Regjeringen er bekymret for utviklingen med stadig yngre lovbrytere og mer alvorlige lovbrudd. Dette er et samfunnsproblem som regjeringen prioriterer svært høyt. Vi skal forebygge at barn og unge rekrutteres inn i kriminalitet, og vi skal sikre at de som bryter loven møtes med raske og treffsikre reaksjoner. Vi har derfor de siste dagene varslet flere nye grep. Regjeringen vil fremme lovforslag om å forlenge tiden barnevernsinstitusjoner kan vedta låst dør, nekte besøk og tilgang til elektroniske kommunikasjonsmidler og internett fra to til fire uker. Dette ble foreslått av ekspertgruppen ledet av Knut Storberget, som vurderte tiltak rettet mot barn og unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ekspertgruppens forslag har nylig vært på høring. Videre har vi varslet at vi vil fremme lovforslag som åpner for at også omsorgsinstitusjoner skal kunne vedta inngrep i barns bevegelsesfrihet, herunder låst dør, nekte besøk og inndra elektroniske kommunikasjonsmidler og internett når det er nødvendig for å ivareta barnet. Dette er også foreslått av ekspertgruppen.
Ekspertgruppen foreslo ikke kollektivt lukkede barnevernsinstitusjoner eller mer inngripende tiltak i barnevernet. Jeg er imidlertid åpen for å vurdere på nytt om barnevernet har tilstrekkelige rammer. Jeg viser til at Ap sammen med Sp derfor fremmet forslag til anmodningsvedtak om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovhjemler som ivaretar behovet for forsterkede institusjonstilbud innenfor barnevernet for barn som begår eller står i fare for å begå gjentatt alvorlig kriminalitet. Jeg er glad for at forslaget nå er vedtatt av Stortinget, så regjeringen kan igangsette et slikt arbeid med Stortingets støtte.