Skriftlig spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:25 (2025-2026)
Innlevert: 03.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hvor går grensen for inntekt og antall dager en sekundærbolig med reguleringsformål bolig kan leies ut på korttidsutleie før det regnes som næringsvirksomhet?

Begrunnelse

Korttidsutleie av boliger i Oslo er en milliardindustri og det siste året har over 8600 boliger ligget ute på Airbnb, ifølge en sak i Aftenposten 02.10.25. Mange tjener mye penger i løpet av et år, men grensene for hva som regnes som bolig- og næringsvirksomhet er uklare. I fjor hadde eiere av en leilighet på Sørenga en inntekt på 1,1 millioner kroner fra den ene leiligheten. Samtidig er det et stort behov etter flere utleieboliger for langtidsleie og husleien har økt kraftig de siste årene. Aftenposten stiller spørsmålet om hvor grensen mellom bolig og næring går.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: De mange medieoppslagene, særlig i sommer, illustrerer godt at korttidsutleie både berører og engasjerer mange. De seneste årene har det vært en økning i antall boliger som tilbys for korttidsutleie gjennom ulike delingsplattformer.

Spørsmålet om hvor grensen går mellom reguleringsformålene bolig og næringsvirksomhet etter plan- og bygningsloven, handler i praksis om når det oppstår en bruksendring som krever tillatelse og eventuelt dispensasjon fra arealformålet. Er reguleringsformålet bolig, er det uten betydning om eier selv bor i eiendommen eller ikke.

Grensen mellom reguleringsformålene bolig og næringsvirksomhet må vurderes konkret. Det er en rekke momenter som er relevante å legge vekt på. Noen sentrale momenter er om det er boliger som eier ikke selv bor i, som er gjort tilgjengelig for korttidsutleie via ulike plattformer og hvor det er opp til gjestene selv å velge varigheten for oppholdet. Videre er servicenivået relevant, som for eksempel om gjestene får utlevert nøkler via en form for «resepsjon» (nøkkelboks e.l.), og om eier/utleier står ansvarlig for tilsyn og vask av boligen etter at gjestene har forlatt boligen. Det samlede omfanget og varigheten på korttidsutleien vil også være et moment som må vektlegges.

Grensene mellom reguleringsformålene bolig og næringsvirksomhet etter plan- og bygningsloven må ikke forveksles med grensen for når inntekt ved utleie av bolig skal anses å utgjøre skattepliktig inntekt av virksomhet etter skattereglene. Selv om momentene ovenfor også kan spille inn ved vurderingen av hva som utgjør skattemessig næringsvirksomhet ved utleie av boliger, er dette to selvstendige regelsett der ulike formål begrunner grensedragningen.

Jeg forstår at kommuner synes det er utfordrende å følge opp omfattende korttidsutleie med tanke på hvor skillet mellom bruk til bolig og næringsvirksomhet går. I tillegg vet vi at korttidsutleie kan føre til utfordringer i langtidsleiemarkedet, slik stortingsrepresentanten peker på. I likhet med min forgjenger er jeg åpen for å gi kommunene flere og bedre verktøy enn det de har i dag (se Dok.nr. 15:2823 (2024-2025)). Skal vi innføre nye regler, må vi også være trygge på at de faktisk løser utfordringene som korttidsutleie gir noen steder, og ikke skaper nye og utilsiktede problemer. For å klare det, trenger vi bedre oversikt over hvor kommunene mener skoen trykker. Husbanken har fått i oppdrag å jobbe tett opp mot de kommunene som er mest berørt av korttidsutleie for å kartlegge hva som er mest utfordrende, og hvilke tiltak de selv mener det er behov for.

Regjeringen tar også andre grep for et velfungerende leiemarked med trygge og stabile leieforhold. Vi har blant annet gjennomført og varslet nye tiltak for økt boligbygging og bygger flere studentboliger. I tillegg har vi styrket Husbankens låneramme, og flere har fått mer i bostøtte. Vi jobber også med en ny boligleielov, som både ivaretar leieres behov for botrygghet og sikrer utleiere fleksibilitet. Det overordnede målet for regjeringen er at alle skal bo trygt og godt – uavhengig av om de eier eller leier.