Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:33 (2025-2026)
Innlevert: 03.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan kan man innføre nasjonale retningslinjer for informasjonsdeling om risiko når ambulanse- og/eller helsepersonell får oppdrag som bringer dem i kontakt med personer med vedvarende og kjent risiko for voldsutøvelse, som samtidig tar hensyn til pasientrettigheter og personvern?

Begrunnelse

Nylig ble en kvinnelig ambulansearbeider drept under utrykning i Sverige. Ifølge svenske medier kunne drapet vært unngått om drapsmannens kjernejournal hadde vært flagget for å indikere at politi måtte ledsage ambulansen. Lederen i Norsk Ambulanseforbund, Silje Ringlund, sa i etterkant til Dagsavisen at drapet like godt kunne skjedd i Norge.
De siste årene har det vært en økning i vold og trusler mot ambulanse- og helsepersonell i Norge. Nesten fire av ti leger (https://jamanetwork.com/journals/jamanetworkopen/fullarticle/2781456) i Norge har opplevd trusler fra pasienter innen fire år etter utdanningen, og én av sju har blitt utsatt for fysiske angrep.
Likevel finnes det i dag ikke noe nasjonalt system som varsler AMK-sentraler eller helseaktører om at personell er på vei inn i situasjoner som involverer mennesker med kjent og vedvarende risiko for utøvelse av vold eller trusler.
FrP forutsetter at det tas hensyn til pasientrettigheter og personvern, samtidig som man ivaretar førstelinjens trygghet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Helsepersonell skal ha det trygt på jobb, det gjelder også ambulansepersonell og andre som får oppdrag som bringer dem i kontakt med personer med vedvarende og kjent risiko for voldsutøvelse. Informasjonsdeling kan potensielt bidra til å forebygge vold. Det er viktig at vi gir fagfolkene verktøy som bidrar til å forebygge alvorlige hendelser. Mulighet til å dele mer pasientinformasjon mellom ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, og med politiet kan bidra til det.
Regelverket setter de nasjonale rammene for deling av opplysninger. Det klargjør hva som må ligge til grunn i vurderinger av å dele opplysninger, men gir samtidig tjenesten et nødvendig handlingsrom til å gjøre faglige vurderinger fra sak til sak. Jeg har foreslått endringer i regelverket for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, som nå skal behandles av Stortinget (Prop. 154, 2024-2025). Forslagene skal sikre at helsepersonell får tilgang til nødvendige helseopplysninger, samtidig som vi overholder reglene for taushetsplikt. Det vil legge til rette for at deling av slike opplysninger bli enklere og gi mer kunnskap om pasientene man møter.
I forbindelse med oppfølgingen av en stortingsmelding (Meld. St. 23, 2024–2025) som omhandlet akuttmedisin denne våren, skal det innhentes kunnskapsgrunnlag for verktøy for beslutningsstøtte for medisinsk nødmeldetjeneste. Det vil gjøre det mulig å lage nasjonale retningslinjer. Videre vil jeg nevne at Stortinget nylig har vedtatt regjeringens forslag om at pasienter innen psykisk helsevern som opptrer truende eller er voldelig, skal vurderes om utgjør en fare for andre og om det skal gjøres en voldsrisikoutredning. Dette vil bidra til at fare for andre i større grad blir dokumentert i journal. Disse endringene trer i kraft 1. juni 2026.
Vold og trusler mot helsepersonell tar jeg på stort alvor. Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at ambulansepersonell og annet helsepersonell kan være trygge på jobb. Nasjonale tiltak må være nyttige og tilpasset den virkeligheten helsepersonellet opplever. Deling av denne type informasjon i Nasjonal kjernejournal kan være et aktuelt spor, men det er frivillig å ha kjernejournal og personellet er ikke alltid kjent med identiteten til pasienten i forkant. Nasjonale tiltak forutsetter uansett et bedre kunnskapsgrunnlag og derfor er det viktig at kunnskapsinnhentingen som nevnt ovenfor blir gjennomført.