Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:38 (2025-2026)
Innlevert: 03.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 17.10.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Anser statsråden seg forpliktet til å gjennomføre Norges klimamål for 2035 under Parisavtalen uten bruk av internasjonale utslippskvoter/fleksible mekanismer, ref. Parisavtalens artikkel 6, eller anser statsråden bruk av disse kvotene som et legitimt og nødvendig virkemiddel for å oppnå Norges nyeste klimaforpliktelse?

Begrunnelse

EU har nå varslet at de har en intensjon om å melde inn et nytt klimamål under Parisavtalen for 2035 i intervallet 66,25 til 72,5 pst. AP-regjeringen leverte allerede i juni Norges nye klimamål til FN på 70-75 pst. Den er en reell risiko for at Norge blir folkerettslig forpliktet til et høyere klimamål enn EU, stikk i strid med regjeringens egen argumentasjon for et ambisjonsnivå på 70-75 pst. Videre fikk Venstre og Høyre i forhandlinger med regjeringen gjennomslag for at Norge skulle planlegge for at utslippskuttene skulle gjennomføres nasjonalt og i samarbeid med EU. Samtidig er anslått tiltakskostnad for utslippskutt i Norge svært høye sammenlignet med europeiske land.
Et høyere klimamål enn EU, kombinert med svært høye nasjonale tiltakskostnader, vil derfor kunne medføre en høyere omstillingsbyrde for folk og næringsliv i Norge sammenlignet med i våre europeiske naboland.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I henhold til Parisavtalen skal land i 2025 melde inn nye klimamål for perioden etter 2030. Regjeringen fremmet i april 2025 en proposisjon til Stortinget (Prop. 129 L (2024–2025)) for å få tilslutning til Norges nye klimamål for 2035. I juni 2025 ble klimamålet vedtatt av Stortinget og lovteksten oppdatert i tråd med det nye målet for 2035. Norges klimamål for 2035 er å redusere utslippene av klimagasser med minst 70–75 prosent sammenlignet med hva de norske utslippene var i 1990. Norge meldte inn sitt nye klimamål for 2035 under Parisavtalen til FN i juni 2025.

I tillegg til lovvedtaket, fattet Stortinget også to andre vedtak i behandlingen av nytt klimamål. For det første, vedtok Stortinget følgende (vedtak 991): «Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.» For det andre, vedtok Stortinget følgende (vedtak 992): «Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

Regjeringen planlegger for at klimamålet for 2035 skal nås med utslippsreduksjoner i Norge og i samarbeid med EU, i tråd med Stortingets vedtak. Utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 levert etter 2030 kan benyttes mot klimanøytralitetsmålet eller til å oppfylle Norges klimamål for 2035, dersom det skulle vise seg å bli nødvendig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan det kan planlegges for å sikre at klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU.

Vi har et nært samarbeid med EU i klimapolitikken, men Norge er en selvstendig part til Parisavtalen. Vi må derfor sørge for å følge opp våre internasjonale forpliktelser og støtte opp om Parisavtalen. EUs nye klimamål under Parisavtalen er ikke klart enda. Dersom Norge skulle ventet på EUs nye klimamål under Parisavtalen før vi vedtok vårt mål for 2035, ville Norges nye klimamål ikke vært klart før klimatoppmøtet (COP30) i november. EUs klimalov krever at EU vedtar et klimamål for 2040. I tillegg vil EU melde inn et nytt klimamål for 2035 under Parisavtalen. EU har varslet en intensjon om å melde inn et nytt klimamål for 2035 under Parisavtalen, med et indikativt mål for 2035 om en reduksjon i netto klimagassutslipp på et nivå som forventes å ligge mellom 66,25 prosent og 72,5 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Dette er basert på lineære baner fra EUs klimamål for 2030 og 2050 på den ene siden, og fra EUs klimamål for 2030 og EU-kommisjonens forslag til mål for 2040 på den andre siden. Dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge for 2035, vil regjeringen, i tråd med Stortingets vedtak, vurdere konsekvensene og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.