Skriftlig spørsmål fra Geir Inge Lien (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:39 (2025-2026)
Innlevert: 03.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 16.10.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Geir Inge Lien (Sp)

Spørsmål

Geir Inge Lien (Sp): Vil statsråden endre regelverket slik at friske og kompetente buss- og drosjesjåfører over 75 år kan fortsette i yrket, for eksempel ved krav om hyppigere helseattester, slik vi ser i våre naboland?

Begrunnelse

Norge står overfor stor sjåførmangel i buss- og drosjenæringen. En tredel av dagens bussjåfører ventes å gå av med pensjon innen 2026, samtidig som rekrutteringen er svak. Samtidig er det i dag et absolutt yrkesforbud for yrkessjåfører over 75 år, selv om de har helse og motivasjon til å jobbe videre. I våre naboland Sverige og Danmark finnes ingen slik aldersgrense – der kan friske og kompetente seniorsjåfører fortsette så lenge de oppfyller helsekravene. Også i Norge kan sikkerheten ivaretas med hyppigere helseattester, fremfor et generelt yrkesforbud.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Formålet med den øvre aldersgrensen på 75 år for kjøreseddel er å redusere risikoen for trafikkulykker i løyvepliktig persontransport. Aldersgrensen bidrar til å eliminere uakseptable sikkerhetsrisikoer i det offentlig tilgjengelige transporttilbudet. Samtidig er denne aldersgrensen et resultat av en kompleks avveining mellom flere hensyn, herunder behovet for tilgjengelig arbeidskraft, den enkeltes mulighet for å forbli lenger i arbeidslivet, samt trafikksikkerhet for passasjerer og medtrafikanter.

Selv om høy alder i seg selv ikke nødvendigvis tilsier at man blir en dårligere sjåfør, øker risikoen for alvorlige og akutte sykdomstilfeller med alderen. Slike tilfeller kan ofte være vanskelige å forutse gjennom ordinære helseundersøkelser. Årlig fornyelse av helseattest vil heller ikke være tilstrekkelig etter 75 år på grunn av risikoen for raskt forverret helsetilstand. Dette understøttes av Helsedirektoratets utredning fra 2021, der den helsefaglige vurderingen tydelig konkluderer med at den øvre aldersgrensen for kjøreseddel ikke bør heves på grunn av disse forholdene.

Jeg viser også til at det fremgår av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025, at risikoen for å bli drept eller alvorlig skadd øver markant for trafikanter fra fylte 75 år. Dette gjelder både i rollen som sjåfør og som fotgjenger. Det er ulike årsaker til den økte risikoen. Aldring reduserer enkelte ferdigheter som er nødvendige i trafikken, herunder konsentrasjon, observasjon og evnen til å behandle informasjon.

Risikoen knyttet til alder og helse vurderes annerledes for løyvepliktig persontransport sammenlignet med annen kjøring. Mens private bilister og sjåfører i godstransport i større grad kan tilpasse kjøringen etter egen helsetilstand og kapasitet, har ikke buss- og drosjesjåfører den samme fleksibiliteten. De er bundet av arbeidstid, rutetider og passasjerbehov. Når transporten i tillegg er underlagt offentlig godkjenning i form av løyveplikt, trer hensynet til passasjerer frem som et særlig tungtveiende moment. Dette tilsier at det bør oppstilles strenge krav til disse sjåførene.

Jeg vil påpeke at utfordringer knyttet til rekrutteringsvansker for buss- og drosjesjåfører bør søkes løst på annen måte enn ved å heve eller oppheve aldersgrensen for kjøreseddel. I den sammenheng vil jeg vise til nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken innen 2050. Å opprettholde strenge krav til helse og egnethet for sjåfører i det offentlig tilgjengelige transporttilbudet er et viktig virkemiddel for å nå dette målet, uavhengig av hvilke krav som gjelder i våre naboland. Passasjerenes trygghet, de særskilte risikofaktorene knyttet til persontransport og manglende helsefaglig støtte for å oppheve aldersgrensen tilsier at regelverket må være strengt for buss- og drosjesjåfører.