Skriftlig spørsmål fra Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:40 (2025-2026)
Innlevert: 04.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 16.10.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Frøya Skjold Sjursæther (MDG)

Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Den skandinaviske ulvebestanden er hardt presset. I en ny rapport fra Økokrim opplyses det at Politiet mistenker omfattende ulovlig ulvejakt. Flere ulverevirer har forsvunnet de siste årene og antall ulv faller. Samtidig planlegger Sverige å redusere sin bestand enda mer. Ulven er allerede kritisk truet på rødlisten, og preget av sterk innavl. Ulovlig jakt gjør det umulig å beskytte genetisk viktige dyr.
Vil regjeringen ta nye grep for å bevare ulven i lys Økokrims rapport, og den planlagte bestandsreduksjonen i Sverige?

Begrunnelse

Kilder/bakgrunn:
Økokrims rapport: https://img8.custompublish.com/getfile.php/5456761.2528.npwuajkbtqbq7s/Ulovlig%2Bjakt%2Bpå%2Brovvilt.pdf?return=www.okokrim.no
Vedtak om bestandsreduksjon i Sverige:https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2025/06/referensvardet-for-varg-sanks-fran-300-till-170/

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Innavl og ulovlig jakt er direkte trusler mot overlevelsen til den sør-skandinaviske ulvebestanden. Dette er utfordringer forvaltningen har hatt oppmerksomhet på over mange år, og det skal fortsatt være et tydelig mål at ulovlig jakt begrenses mest mulig.
Den genetiske situasjonen for ulv er alvorlig, og ulvebestandens overlevelse avhenger av regelmessig innvandring av nye individer fra Finland/Russland, som bidrar med økt genetisk diversitet. Dette er også en forutsetning lagt til grunn for gjeldende bestandsmål for ulv, noe som er nærmere beskrevet i Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur. Ved mistanke om, eller påvist tilhold av, nye innvandrere utenfor ulvesonen, blir det vurdert geografiske skjermingstiltak i forbindelse med lisensfelling og/eller innfanging og flytting av slike individer til ulvesonen. Dette for å unngå utilsiktet felling av genetisk verdifulle individer på vandring, og for å legge til rette for at de kan etablere seg innenfor ulvesona. Det er etablert et svært godt overvåkingsprogram for rovvilt, og DNA-materiale fra ulv blir innsamlet og analysert fortløpende, slik at nyankomne individer kan identifiseres.
Ulovlig jakt av rovvilt har dessverre vært en utfordring over tid. At det senest det siste året rapporteres om flere store saker i Norge og Norden understreker at utfordringen vedvarer. Ulovlig jakt er bekymringsfullt på flere måter. Det er en direkte trussel mot bestandenes overlevelse, det benyttes ofte metoder som medfører store dyrelidelser og det gjør det vanskelig for forvaltningen å ha kontroll på bestandsutviklingen. Å arbeide for både å forebygge og avsløre alvorlig miljøkriminalitet er en høyt prioritert oppgave. I miljøforvaltningen har Statens naturoppsyn (SNO) en sentral rolle i dette arbeidet, med både informasjon, tilstedeværelse og kontrollvirksomhet. Jeg setter også pris på at Økokrim har fokus på utfordringen med alvorlig miljøkriminalitet rettet mot truede rovviltarter. Det er vanskelig både å forebygge, oppdage og etterforske ulovlig jakt i store utmarksområder, men flere saker de senere år viser at myndighetene avdekker og at folk blir tatt for ulovlig jakt på rovvilt.
Vi deler en felles sør-skandinavisk ulvebestand med Sverige, og våre to land har sammen et ansvar for å sikre bestanden også i tiden fremover. Det foreligger ingen avtale mellom Norge og Sverige om fordeling av ulvebestanden, men største delen av de sør-skandinaviske ulvene har tilhold på svensk side. Jeg legger i utgangspunktet til grunn at vår samlede politikk og forvaltning, inkludert bekjemping av ulovlig felling av ulv, fortsatt vil sikre ulvens overlevelse i våre områder, og dersom det skulle medføre behov for nye vurderinger også på norsk side så vil jeg komme tilbake til Stortinget med dette.