Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:44 (2025-2026)
Innlevert: 06.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsråden det er forsvarlig å fjerne kunnskap om vold og overgrep fra sykepleierutdanningen, og hvordan henger dette eventuelt sammen med den uttalte satsing på å avdekke og forebygge vold og overgrep mot barn og unge?

Begrunnelse

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har sent på høring forslag til ny forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. Forskriften skal erstatte forskrift 15. mars 2019 nr. 412 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning.
I den forbindelse er det kommet flere og sterke bekymringsmeldinger om at forslaget innebærer et alvorlig tilbakeslag i arbeidet med å styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenestenen på vold og overgrep mot barn og unge.
Nylig skrev også fem forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ( NKVTS) et lenge innlegg i Aftenposten om hvorfor det vil være et alvorlig feilgrep å fjerne kunnskap om vold og overgrep fra sykepleierutdanningen.
Jeg deler mange av disse bekymringene og er redd for at et slikt feilgrep vil være et grovt svik mot ytterst sårbare barn og unge.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/almgmA/aa-fjerne-kunnskap-om-vold-og-overgrep-fra-sykepleierutdanningen-er-et-feilgrep

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Regjeringen og jeg deler ditt engasjement for voldsutsatte barn, og mener det er veldig viktig at studentene gjennom utdanningen blir godt rustet til å avdekke vold og overgrep.

Derfor er det i dette forslaget ikke foreslått endringer i kunnskapen studentene skal ha når de er ferdig utdannet sykepleiere om vold og overgrep. I forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanningen er det i dag en del av en læringsutbyttebeskrivelse som lyder: «Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.» Erfaringen vi har høstet med denne læringsutbyttebeskrivelsen er at det er faglig og etisk utfordrende å legge til rette for at studentene skal trene på dette mens de er under utdanning. For eksempel vil det være etisk betenkelig at studenter i praksis skal øve seg på barn man mistenker kan ha vært utsatt for vold eller overgrep.

I høringsforslaget står det videre at det er velkjent at barn som utsettes for vold og overgrep ofte ikke selv tar initiativ til å fortelle om det. Det er derfor avgjørende at helsepersonell har kompetanse til å gjenkjenne tegn og gjennomføre samtaler på en trygg og profesjonell måte. I høringen ber HK-dir om innspill på hvordan og i hvilken grad endringen kan påvirke utdanningens evne til å forberede sykepleiere på reelle og krevende situasjoner de vil møte i praksis.

Det er ikke foreslått å endre på det som er felles for alle grunnutdanninger i RETHOS gjennom forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger. Her står det at alle kandidater skal ha «kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.». I forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanning står det videre at etter endt sykepleierutdanning skal følgende læringsutbytte være oppnådd: Kandidaten «har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre».

De nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er en del av et styringssystem som har som mål at utdanningene er framtidsrettede og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov. For å ivareta retningslinjene er det tilknyttet en programgruppe til hver utdanning. Programgruppen for sykepleie er sammensatt av representanter fra utdanningsinstitusjonene, fra helse- og omsorgstjenestene, samt en studentrepresentant. Programgruppen har gjort faglige vurderinger av at det er behov for å revidere de nasjonale retningslinjene, og det er i all hovedsak programgruppens eget forslag som jeg har sendt på høring.

Forslaget til endring i de nasjonale retningslinjene handler ikke om å nedvurdere eller nedprioritere innhold om vold og overgrep i utdanningene. Det handler om å finne en innretning på temaet vold og overgrep som gjør det mulig for institusjonene å undervise bachelorstudentene i sykepleie på en faglig og etisk forsvarlig måte. Jeg syns ikke vi som politikere bør styre så detaljert at vi pålegger utdanningsinstitusjonene å undervise på en bestemt måte som kan være uetisk. Jeg mener samtidig det er svært positivt at spørsmålet sendes ut på høring slik at høringsinstansene kan komme med sitt syn på hvordan denne endringen vil kunne påvirke, og hvordan vi kan løse dette på best mulig måte for å kunne ivareta utsatte barn på best mulig vis.

I fortsettelsen er jeg sikker på at vi vil få på plass en revidert forskrift om nasjonale retningslinjer i sykepleierutdanningen som vil være et godt utgangspunkt for at alle universiteter og høyskoler som tilbyr sykepleierutdanning har god og tilpasset undervisning som gjør fremtidige sykepleiere rustet til å jobbe med omsorgssvikt, vold og overgrep.