Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Hvor mange ungdommer under 18 år har fått oppholdsforbud og elektronisk fotlenke som en del av ungdomsstraffen de siste to årene og hva har varigheten på dette vært?

Begrunnelse

Det er viktig med reaksjoner mot ungdom som skjermer samfunnet og holder kriminelle borte fra gata. Det pågår nå en debatt om straffenivået for ungdom er for mildt. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging består hovedsakelig av milde tiltak som i liten grad misser om straff. I 2014 ble ungdomsstraff og ungdomsoppfølging innført som straffereaksjon for mindreårige kriminelle. I årene fram til 2014 sank voldskriminaliteten blant ungdom hvert år, men begynte å stige året etter ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført. Det har i den offentlige debatten blitt hevdet at ungdomsstraff består av oppholdsforbud med fotlenke og andre inngripende tiltak. Det er derfor interessant å få klarhet i hvilket omfang dette benyttes.

Svar

Astri Aas-Hansen: Ungdom som begår kriminalitet skal raskt møtes med treffsikre reaksjoner. Som et av flere tiltak har vi skjerpet ungdomsstraffen med lovendringer som trådte i kraft 1. september og 1. desember 2024.
Gjennom enkelte av lovendringene har vi gitt domstolene flere verktøy. Blant annet er det innført en hjemmel for domstolene til å idømme ungdomsstraff sammen med rettighetstap etter straffeloven kapittel 10, deriblant kontaktforbud og oppholdsforbud, eventuelt med elektronisk kontroll. Ved brudd på vilkår for ungdomsstraff er det også innført en hjemmel for domstolene til å fastsette vilkår om oppholdssted eller kontaktforbud, kombinert med elektronisk kontroll. Disse endringene trådte i kraft 1. september 2024.
Videre ble det fra 1. desember 2024 innført en hjemmel som gir domstolene mulighet til å igangsette ungdomsstraff ved å fastsette særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d, deriblant kontaktforbud og vilkår om oppholdssted. Disse vilkårene kan ikke kombineres med elektronisk kontroll.
I tillegg nevnes at det, fra reaksjonene ble innført, har vært mulig å fastsette vilkår om oppholdssted og kontaktforbud i ungdomsplanen, eller som skjerpende vilkår ved brudd. Heller ikke disse vilkårene kan kombineres med elektronisk kontroll.
Sekretariatet for konfliktrådene har foretatt en manuell gjennomgang av ungdomsstraffer mottatt i perioden fra lovendringene trådte i kraft 1. september 2024 og frem til 13. oktober 2025 (198 saker).
Når det gjelder adgangen til å idømme ungdomsstraff sammen med rettighetstap, viser gjennomgangen at det er ni saker hvor det er idømt kontaktforbud mot navngitte fornærmede for en periode på 1–5 år, og i to av disse sakene var det også angitt oppholdsforbud på en konkret adresse. Det var ikke i noen av sakene ilagt elektronisk kontroll i kombinasjon med dette.
Når det gjelder adgangen til å igangsette ungdomsstraff med særvilkår om oppholdssted (ikke elektronisk kontroll), er dette så langt rettskraftig idømt i én sak. Sekretariatet for konfliktrådene opplyser at de er kjent med at spørsmålet er til ankebehandling i ytterligere én sak.
Når det gjelder adgangen til ved brudd på vilkår for ungdomsstraff å fastsette vilkår om oppholdssted eller kontaktforbud, kombinert med elektronisk kontroll, er dette så langt idømt og iverksatt i én sak med varighet på 4 måneder og 19 dager (det som gjenstår av ungdomsstraffen). Sekretariatet for konfliktrådene opplyser at de er kjent med at spørsmålet er til vurdering i ytterligere to saker.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar