Tom Staahle (FrP): Vil finansministeren ta initiativ til at dagens refusjonsordning der kommunesektoren må legge ut for tjenester først og vente på refusjon i etterkant endres slik at tilskudd utbetales a konto?
Begrunnelse
Kommunesektoren har store finansielle utfordringer noe som underbygges av Kommunedirektørundersøkelsen i Kommunal Rapport som viser at over halvparten av kommunene forventer et underskudd i 2025.
Det er flere grunner til det som manglende finansiering av rettighets baserte vedtak som ikke fullfinansieres fra Stortinget. En annen årsak er at kommunesektoren må legge ut store beløp for Staten, da mange refusjoner blir betalt lenge etter at kostnadene har påløpt.
Dette er midler mange kommuner ikke har og flere må ta opp dyr kassekreditt for å betale regningene sine i tide. Det innebærer at kommunene opptrer som bank for staten.
Faktum er at dette koster kommunene dyrt. Bare ordningen med ressurskrevende brukere, altså innbyggere med store behov for helse- og omsorgstjenester, utgjorde 11,6 milliarder kroner i 2023. I 2024 økte det til 13,5 milliarder kroner – en vekst på over 16 prosent.
Dette er brukere hvor deres behov over tid er stabile, og endringene fra år til år handler stort sett om økte kostnader for de samme personene. Likevel må kommunene legge ut for tjenestene først, og vente på refusjon i etterkant.
Dersom Staten utbetaler tilskuddet a konto (forskuddsvis), ville kommunesektoren fått et likviditetsløft på 11,6 milliarder kroner allerede første året, og en varig renteeffekt i årene fremover.
Dagens høye rentenivå gir store rentekostnader for slik kassekreditt hvert år. Det er penger som kunne vært brukt på tjenester, ikke renter til banken.
Det samme prinsippet gjelder en rekke andre ordninger som integreringstilskudd, spillemidler og investeringstilskudd fra Husbanken. Kommunene tar regningen først, staten betaler senere.
Mange av landets kommuner har bygd og må bygge sykehjem og omsorgsboliger for å møte fremtidens eldrebølge. Med dagens ordninger får kommunene bare 40 prosent av tilskuddet ved byggestart, mens resten kommer etter at bygget står ferdig. Konsekvensen er flere år med unødvendige rentekostnader.
Det fremstår som en ulogisk og lite hensiktsmessig praksis at kommunene skal bruke penger på unødige rentekostnader som kunne gått til direkte tjenesteproduksjon. All den tid utgiftene skal dekkes av staten, er det ingen grunn til at kommunene skal ta risiko og renteutgifter ved å legge ut på forhånd.