Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:89 (2025-2026)
Innlevert: 12.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 22.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Julie E. Stuestøl (MDG)

Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Er statsråden enig i at den sikkerhetspolitiske situasjonen og økt fare for hybrid krigføring krever økt bevissthet i alle sektorer og samfunnsfunksjoner, også virksomheter som ikke omfattes av sikkerhetsloven, er statsråden bekymret for at skytjenester og digital programvare fra Kina benyttes av offentlige virksomheter og infrastruktureiere, vil regjeringen ta initiativ til gjennomgang av bruken av slike tjenester, og hva gjør regjeringen for å hindre at bruk av utenlandske skytjenester øker sårbarheten for hybride angrep?

Begrunnelse

Fredag 10.10. skrev flere norske aviser om at norske flyplasser bruker det kinesiske systemet DJI Aeroscope for å oppdage droner. I følge VG sender systemet data til skytjenester med servere i blant annet Singapore, og support og programvareoppdateringer kommer direkte fra DJIs kontor i Kina. Systemet fikk en plutselig nedetid på 19 timer samtidig som mange av dronehendelsene i Skandinavia skjedde i september.

På spørsmål fra VG om bruken av systemet svarer Samferdselsdepartementet at "dette ikke er en anskaffelse etter sikkerhetsloven, og at det er et sivilt system som er anskaffet av Avinor selv, der Avinor har gjort egne selvstendige risikovurderinger."

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Regjeringen beskriver i landets første nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble lagt frem 8. mai i år, at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Vi har et godt utgangspunkt for å møte denne situasjonen, med blant annet sterke institusjoner, høy tillit, lange tradisjoner for samarbeid, store økonomiske ressurser og nære allierte, i NATO og Europa. Samtidig må samfunnet i bredt ta innover seg dette alvoret, herunder hvordan skillet mellom krig og fred blir utfordret ved at fremmende stater bruker et bredt spekter av sammensatte virkemidler for å utnytte våre sårbarheter og oppnå egne strategiske mål.

Sammensatt virkemiddelbruk pågår ofte over lang tid og omfatter både lovlige og ulovlige virkemidler. Det er samfunnets samlede motstandskraft som kan sette oss i bedre stand til å møte dette.

Sikkerhetsloven er et av våre viktigste virkemidler for å ivareta nasjonal sikkerhet og sette krev til virksomheter som er underlagt loven. Men jeg deler også representantens syn på at det er nødvendig med økt bevissthet og situasjonsforståelse, også hos de som ikke er underlagt sikkerhetsloven, og derfor jobber regjeringen mot alle sektorer med forebyggende sikkerhet og beredskap, og med samfunnsaktører som næringslivet, frivilligheten og befolkningen. I tillegg tar vi i bruk regulatoriske virkemidler for å ansvarliggjøre virksomhetene, slik det blant annet omtales i Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024-2025) og stortingsmeldingen om nasjonal kontroll og digital motstandskraft (Meld. St. 9 (2022-2023)
Nylig trådte loven om digital sikkerhet i kraft. Loven og tilhørende forskrift stiller grunnleggende krav til tilbydere av samfunnsviktige tjenester. 1. januar i år trådte ekomloven i kraft. Den bidrar til å styrke sikkerheten i digital infrastruktur og ekomtjenester. Justis- og beredskapsdepartementet er også i gang med en ny lov om grunnsikring, som skal styrke motstandskraften til enheter som leverer kritiske samfunnsfunksjoner også utover de som er omfattet av sikkerhetsloven.
For å sikre tilstrekkelig bevissthet rundt nasjonale sikkerhetsinteresser legges det i Totalberedskapsmeldingen vekt på å stille kontrollspørsmål om nasjonal sikkerhet og risikovurderinger knyttet til aktiviteter, investeringer, oppkjøp, avtaler eller liknende.Myndighetene gir også råd og veiledning til norske virksomheter for å sikre tilfredsstillende sikkerhet ved bruk av utenlandske skytjenester, for eksempel på «Markedsplassen for skytjenester» hvor det finnes både skyavtaler, digitale tjenester og veiledning for kjøp av skytjenester, eller gjennom råd og veiledning fra de nasjonale fagmiljøene som for eksempel NSM. I tillegg jobber regjeringen med en nasjonal skytjeneste som på sikt vil bidra til økt nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, informasjon og viktige samfunnsfunksjoner.