Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:103 (2025-2026)
Innlevert: 13.10.2025
Sendt: 14.10.2025
Besvart: 17.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Finn Krokeide (FrP)

Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Mener statsråden at Ressursallokeringsmodellen (RAM) for ressursfordeling mellom politidistriktene har virket etter hensikten om at politiets ressurser skulle fordeles på en bedre og mer effektiv måte, og er det planlagt noen evaluering av RAM-modellens konsekvenser og måloppnåelse?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2022 ble det innført en ny finansieringsmodell for politiet – Ressursallokeringsmodellen, også kalt RAM-modellen. Formålet med modellen var at politiets ressurser skulle fordeles mellom politidistriktene skulle på en bedre og mer effektiv måte.

Fra slutten av 2021 og til august i år, har Innlandet politidistrikt mistet 40 politiårsverk. Sagt på en annen måte: I RAM-modellens virketid har Innlandet politidistrikt mistet 40 politiårsverk. Det kan med det slås fast at RAM-modellen i hvert fall ikke har fordelt ressursene på en bedre og mer effektiv måte for tryggheten til innbyggerne i Innlandet.

Det bes på denne bakgrunn besvart om statsråden mener at RAM-modellen har virket etter sin hensikt, samt om det er en planlagt en evaluering av RAM-modellens konsekvenser og måloppnåelse.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Ressursallokeringsmodellen (RAM) er politiets egen modell for ressursallokering. Formålet med bruken av RAM er at fordeling av budsjett til politidistriktene skjer på bakgrunn av et sett med objektive kriterier, fanger opp demografi- og kriminalitetsendringer som gir endret ressursbehov samt gi insentiv til mer effektiv ressursbruk. RAM gir ikke føringer om hvor mye det enkelte politidistriktet skal bruke på de ulike oppgavene distriktet ivaretar. Det understrekes videre at RAM er en omfordelingsmodell som fordeler eksisterende budsjettrammer mellom politidistriktene. Det betyr at RAM fungerer som et nullsumspill: økt beregnet budsjett for noen distrikter innebærer tilsvarende reduksjon for andre.
Modellen forsøker så langt det lar seg gjøre å ta hensyn til distriktenes særskilte behov. Eksempelvis tas det høyde for at politidistrikter med ansvar for grensekontroll har behov for noen flere ressurser enn distrikter uten det samme ansvaret. Det tas videre høyde for at enkelte distrikter har større avstander og/eller vanskelig fremkommelighet, og derfor kan ha behov for noen flere ressurser.
Som det fremkommer i den korte og spissede områdegjennomgangen av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet av mars 2024 er det ulike syn i etaten på hvorvidt modellen bidrar til en hensiktsmessig budsjettfordeling. Modellen ble evaluert av et eksternt miljø i 2022, og det er blitt gjort enkelte justeringer av modellen etter det. Jeg har tiltro til at POD i dialog med enhetene ved behov gjør de nødvendige justeringene i modellen som gir de beste rammeforutsetningene til å løse samfunnsoppdraget.
Jf. begrunnelsen i representantens spørsmål er det riktig at det sammenlignet med desember 2021 er 40 færre politiårsverk i Innlandet politidistrikt per august 2025. I den sammenheng er det verdt å fremheve at PODs resultatavtaler med distriktene viser at Innlandet politidistrikts budsjett har hatt en økning på om lag 30 prosent i samme periode (2021 til 2025), en økning på nesten 280 mill. kroner.