Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:104 (2025-2026)
Innlevert: 13.10.2025
Sendt: 14.10.2025
Besvart: 17.10.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan stiller regjeringen seg til uttalelsen fra de tre FN-spesialrapportørene og ekspertene som fastslår at USAs militære angrep mot sivile fartøy i internasjonalt farvann og utenomrettslige henrettelser bryter folkeretten og havretten og til USAs direkte militære trusler mot Venezuela og hva gjør regjeringen i dette tilfellet for å hindre at Norges allierte fortsetter å skade viktige norske interesser ved å undergrave folkeretten og havretten?

Begrunnelse

Siden 2. september har USA drept minst 21 mennesker i internasjonalt farvann utenfor Venezuelas kyst. Trump-regjeringen har uttalt at de drepte smuglet narkotika, men har ikke lagt frem noen bevis for dette eller for påstanden om at små sivile båter langt unna USA, skulle utgjøre angrep på USA som utløser rett til å bruke dødelig militær makt.
Tre FN-spesialrapportører og eksperter, blant dem FNs spesialrapportør for utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser og FNs uavhengige ekspert for fremme av en demokratisk og rettferdig internasjonal orden, fordømmer i en uttalelse USAs drap på venezuelanere som folkerettsbrudd og krever at de som beordret og utførte drapene må rettsforfølges. De fastslår også at «USAs angrep bryter med den internasjonale havretten».
Demokratenes øverste representant i Senatets forsvarskomite Jack Reed uttaler at Trumps angrep «truer med å starte en krig med Venezuela» og at «Ingen president kan føre krig i hemmelighet eller utføre urettmessige drap -det er autoritarisme, ikke demokrati.» Human Rights Watch ber verdens regjeringer fordømme USAs angrep. Dagbladet skriver at «Trumps metoder i «krigen» med Maduro-regimet bryter med alle regler og bør fordømmes som ren røverstatoppførsel…»
Trump hevder angrepene inngår i USAs «krig mot narkotika». Ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet produseres det ikke kokain i Venezuela, og mesteparten av det som smugles fra Sør-Amerika til USA er heller aldri innom venezuelansk territorium.
Venezuela har derimot verdens største registrerte oljereserver. I 2023 uttalte Trump følgende om USAs inngripen for å få Venezuela til å kollapse sist han regjerte (2016-2020): «Venezuela var klar til å kollapse. Vi ville tatt over og vi ville beholdt all den oljen». Trump-regjeringen har flere ganger truet med å begå krigshandlinger mot Venezuela, senest 5. oktober i år, og har nylig sendt krigsskip nærmere landet. FBI-leder under Trumps første regjering, Andrew McCabe, har bekreftet at Trump argumenterte for å gå til krig mot Venezuela på grunn av landets store oljeressurser.
Spørsmålsstiller understreker at også Norge som en ressursrik småstat og sjøfartsnasjon har sterk interesse av at havretten og folkeretten, som skal hindre stormakters maktmisbruk mot mindre stater, respekteres.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen ser med bekymring på hendelsene i det karibiske hav og signalene fra president Trump om at USA vurderer militær intervensjon også på land i Venezuela. Foreløpig er det vanskelig å fastslå de faktuelle forholdene rundt hendelsene. Situasjonen er i endring og Utenriksdepartementet følger utviklingen.

Jeg er kjent med uttalelsen fra de tre uavhengige FN-spesialrapportørene som representanten Moxnes viser til, hvor det uttrykkes alvorlig bekymring for USAs militære handlinger i det karibiske hav for å bekjempe narkotikasmugling. Jeg har også merket meg at FNs Sikkerhetsråd den 10 ds. kalte inn til et hastemøte etter anmodning fra Venezuela, om de økte spenningene mellom USA og Venezuela. I møtet ble både USA og Venezuela oppfordret til tilbakeholdenhet og dialog.

Transnasjonal organisert kriminalitet og narkotikahandel har alvorlige følger for produsent-, transitt - og konsumentland. Effektive tiltak er nødvendige. Samtidig må slike tiltak være i samsvar med folkeretten, inkludert FN-pakten, og med full respekt for menneskerettighetene.

Norge har en klar og tydelig linje i utenrikspolitikken på at folkeretten er universell og må respekteres av alle. Regjeringen har løpende dialog med våre allierte, inkludert USA, om viktigheten av respekt for folkeretten, og gir uttrykk for våre synspunkter både bilateralt og i multilaterale sammenhenger. Det vil vi fortsette med.

Regjeringen oppfordrer alle parter til å avstå fra eskalerende retorikk og handlinger, og til å søke diplomatiske løsninger i tråd med FN-pakten.