Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:107 (2025-2026)
Innlevert: 13.10.2025
Sendt: 14.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan vil statsråden sørge for konkrete tiltak for å løse problemene med svikt i teknisk diagnose- og behandlingsutstyr, som CT-maskiner, ved de minste akuttsykehusene i Norge?
I en TV2-sak publisert 20. september kunne vi lese om en 74-åring, som i juni 2024 fikk akutte magesmerter og ble innlagt på Volda sykehus. Symptomene anbefales typisk undersøkt med CT, en metode som enkelt ville avslørt at hovedpulsåren holdt på å sprekke, og at Thorseth trengte livreddende operasjon. Men CT-maskinen ved Volda sykehus var ute av drift, og Thorseth døde.
Ifølge TV2 og Sunnmørsposten er CT-maskinen ved Volda sykehus på slutten av sin forventede brukstid, og har betydelig nedetid hvert år.
Ifølge en større kartlegging TV2 har gjort, opplever halvparten av de 15 minste akuttsykehusene i Norge at svikt i teknisk utstyr er en utfordring. Deler av maskinparken er gammel, og det er sjelden gode reserveløsninger når utstyret svikter. Samtidig er det ofte lang reisetid til alternative sykehus.
Det er også en bekymring knyttet til at CT- og MR-maskiner ikke kan gå på nødstrøm på flere av, eller alle, sykehusene. Det gjør i så fall at det krever mye arbeid å få maskinene i drift igjen ved strømbrudd på sykehuset. Et eksempel er i Drammen der de ikke tror de får i gang igjen en av CT maskinene etter et nylig strømbrudd. Et annet er i Kongsberg der MRI maskinen har vært nede i en uke og krever reparasjon til mellom en halv og en million kroner grunnet strømbrudd. Dette kunne vært unngått om disse maskinene var på nødstrøm.
Ifølge Nasjonal Traumeplan (NKT) har Norge et mål om at pasienter skal få den samme behandlingen uavhengig av hvilket sykehus, og hvilken tid på døgnet, han eller hun legges inn på. Den beskrevne svikten i teknisk utstyr ved de minste akuttsykehusene synes å være et tydelig hinder for god måloppnåelse, og krever derfor tiltak.

Jan Christian Vestre: De regionale helseforetakene har ansvar for å sikre gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region, og at dette ansvaret gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer. Helseforetakene har også ansvar for å finne riktig balanse i fordeling av ressurser mellom drift og investeringer.
Departementet er kjent med at gjennomsnittsalderen for medisinteknisk utstyr tilsier at det er behov for oppgraderinger. I foretaksmøter i januar 2022 fikk de regionale helseforetakene krav om å sørge for at de har en oversikt over tilstanden på medisinsk-teknisk utstyr som grunnlag for å følge opp planer for utskifting i alle helseforetak.
Regjeringen er opptatt av å gi sykehusene stabile og gode rammebetingelser som tar høyde for både drift og investeringer og i statsbudsjettet for 2026 har vi foreslått å styrke sykehusenes budsjettrammer med 3,4 milliarder kroner.