Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:153 (2025-2026)
Innlevert: 14.10.2025
Sendt: 20.10.2025
Besvart: 27.10.2025 av kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden sørge for at høyesterettsdommen blir fulgt av forvaltningen?
Eg reknar med at statsråden kjenner til medieoppslagene i Bergensavisen om naustet som måtte rives på grunn av kommunen påla dyre dagsbøter fordi bygge arbeidet tok for lang tid.
Grunnen var trusler fra kommunen om 6 600 kroner i dagbøter om han lot det bli stående.
Nå er det nylig komt en dom frå Høyesterett som i en lignende sak slår fast at det kan brukes tid.
Direktør i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune, Tarje Wanvik, har sett dommen, og mener den innebærer en endring fra slik loven har vært tolket tidligere.
Han sier han overlater til staten å kommentere hvordan dette skal forstås.
– Vi ser at Høyesterett har en annen oppfatning enn det staten tidligere har lagt til grunn, sier han.
Statsråden kan da slå fast at forvaltningen skal rette seg etter dommen slik at slike saker kan løses mer smidig.
BA saken: https://www.ba.no/asbjorn-lilletvedt-matte-rive-naustet-dom-i-hoyesterett-kan-gi-ham-rett/s/5-8-3180233

Bjørnar Skjæran: Jeg kan ikke uttale meg om den konkrete saken som stortingsrepresentanten viser til i Bergensavisen. Jeg tillater meg likevel å legge til at det i artikkelen også går fram at det var bygget mer enn det som fulgte av byggetillatelsen. I så fall er det et forhold som skiller den fra saken i Høyesterett.
Etter plan- og bygningsloven bortfaller byggetillatelser dersom arbeidet ikke er satt i gang innen tre år, eller dersom arbeidet er innstilt i mer enn to år. Høyesterett omtaler dette i dommen som henholdsvis «igangsettingsregelen» og «innstillingsregelen». Det Høyesterett tok stilling til gjaldt «innstillingsregelen». Jeg legger også til at det Høyesterett vurderte var bestemmelsen om bortfall av tillatelse etter plan- og bygningsloven av 1985.
Både tingretten og lagmannsretten kom til et annet resultat enn Høyesterett. Jeg mener saken er et godt eksempel på hvor viktig det er at prinsipielle spørsmål som dette blir prøvd for Høyesterett. Dommen gir en viktig rettsavklaring av hva som kreves av fremdrift for å unngå at en byggetillatelse bortfaller. Samtidig legger jeg merke til at det ikke er enighet i Høyesterett om hvor strengt dette kravet skal være, og at det må gjøres en konkret vurdering.
Jeg legger til grunn at forvaltningen på selvstendig grunnlag følger dommen avsagt av Høyesterett.