Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Kan statsråden garantere at Norge ikke vil akseptere et svakt konsensusutfall i prosessen med å lande en global avtale for å stanse plastforsøpling?
Begrunnelse
Etter at forhandlingsmøte for å lande en global avtale for å stanse plastforurensing (INC 5.2) ikke kom i mål i Genève i år er det nå uklart hvordan veien videre ser ut på
globalt nivå for å få på plass en ambisiøs global avtale. Etter INC 5.2 uttalte
ministeren at det er «En liten, men sterk gruppe land som har hindret enighet om en
global avtale». Dersom konsensusprinsippet ikke utfordres så gis enkelte land som ikke ønsker en sterk avtale uforholdsmessig mye makt til å kontrollere prosessen. Spørsmålet om man skal arbeide for en flertallsbasert avtale eller en minste felles multiplum-avtale er et helt sentralt strategisk spørsmål for veien videre. En avtale med tydelige, bindende tiltak som støttes av et flertall av land vil være langt mer effektiv enn en avtale med svake eller frivillige tiltak som støttes av alle. I en urolig verden er det desto viktigere at de landene som vil gjøre en positiv endring holder fast ved sine verdier og ikke lar dem som vil minst, sette agendaen eller tempoet for arbeidet.
Etter det vi er kjent med er det ikke klart om Norge støtter et alternativ der man kan stemme over avtalen, og på den måten sikre en global og ambisiøs avtale på tross av sabotasjeteknikkene til enkelte land.