Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Er regjeringen beredt til å hurtig gjennomføre EUs deregulerings- og forenklingsagenda for direktiver som Norge er omfattet av, slik at ikke norsk næringsliv i en lengre overgangsperiode må leve med mer reguleringer og rapporteringskrav enn sine europeiske konkurrenter og samarbeidspartnere?

Begrunnelse

I november 2024 kunngjorde EU-kommisjonen planer om å samle og forenkle de overlappende ESG-rammeverkene. EU-kommisjonen lanserte de første av flere ‘omnibus’-forslag den 26. februar. Endringsforslagene omfatter direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD), med forslag om å redusere antall bedrifter som vil være omfattet av regelverket. Siden har det vært omfattende diskusjoner om dette arbeidet i EU-parlamentet og det forventes en rekke saker om deregulering og forenkling i direktiver som Norge er omfattet av fremover også, i tråd med Draghi-rapportens anbefalinger for å skape et mer konkurransedyktig Europa.
Den 13. oktober i år stemte den juridiske komiteen i Europaparlamentet for å gå inn for en kraftig forenkling av omfanget til de to regelverkene. Færre selskaper vil være omfattet, og det skal etableres en digital portal med maler, retningslinjer og informasjon til næringslivet, i tillegg til at erstatningsansvaret ved regelbrudd strammes inn.
CSRD-direktivet er implementert i Norge, men CSDDD er foreløpig ikke implementert.
Høyre har ved en rekke anledninger tatt opp med regjeringen viktigheten av at norske myndigheter må være mer fremoverlent og smidig med tanke på regelverksutviklingen i EU. Norge har et stort etterslep i implementering av ulike direktiv. Hvis forenklingene EU nå kommer til å vedta ikke gjennomføres raskere enn vi har sett fra regjeringens side, vil det føre til at våre bedrifter taper konkurranseevne i en kritisk tid.

Svar

Cecilie Myrseth: Forenkling av regelverk skal bidra til å bruke samfunnets ressurser på en bedre måte og derigjennom styrke konkurranseevnen for norsk næringsliv. Regjeringen arbeider for å effektivisere regelverk og digitalisere prosesser i offentlig sektor for å redusere de administrative kostnadene for næringslivet. En del av dette er at norske bedrifter har så like vilkår som mulig som de selskapene de konkurrerer med. Derfor følger vi opp endringene som skjer i EU så raskt vi kan.
I begrunnelsen for spørsmålet nevnes konkrete regelverk som bærekraftsrapportering og aktsomhetsdirektivet. Jeg har derfor innhentet innspill fra finansministeren og barne- og familieministeren.
Utgangspunktet for Finansdepartementets arbeid med endringer i krav til bærekraftsrapportering er at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU. Regjeringen legger vekt på at endringer som vedtas i EU, skal gjennomføres så raskt som mulig i Norge. I en kommentar avlevert 9. juli 2025 til Europakommisjonen om Omnibus-forslagene uttalte Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene at vi støtter EUs forenklingstiltak og deres potensial til å utnytte de økonomiske fordelene i det indre markedet og styrke konkurransekraften, samtidig som det er viktig at Europas høye ambisjoner for klima og miljø opprettholdes.
Europakommisjonens forslag om bærekraftsrapportering i Omnibus I er todelt. Det ene direktivforslaget («Stopp-klokken-direktivet») utsetter innføringen av rapporteringsplikten med to år for foretak som skal rapportere for første gang for regnskapsåret 2025 eller 2026. Direktivet ble vedtatt i EU 16. april 2025. Medlemslandenes frist for å gjennomføre endringene er 31. desember 2025. Finansdepartementet fastsatte allerede 3. juli 2025 endringer som gjennomfører Stopp-klokken-direktivet i norsk rett.
Det andre direktivforslaget innebærer at færre foretak får plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering og inneholder også i tillegg enkelte forenklinger. Disse direktivendringene er ennå ikke vedtatt i EU. Finansdepartementet vurderer hvordan eventuelle endringer bør gjennomføres i Norge, og tar sikte på å sende et forslag på høring kort tid etter at det er oppnådd enighet i EU.
Gjennom den norske åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022, er større virksomheter forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vedtagelsen av EUs aktsomhetsdirektiv våren 2024 var en viktig grunn til at Barne- og familiedepartementet samme år startet arbeidet med å evaluere åpenhetsloven. Aktsomhetsdirektivet har flere likhetstrekk med åpenhetsloven og bygger på de samme internasjonale prinsippene og retningslinjene. Barne- og familiedepartementet vurderte det derfor som hensiktsmessig å se gjennomføringen av direktivet i norsk rett i sammenheng med evalueringen av åpenhetsloven. En evalueringsrapport som beskriver de ulike aktørenes erfaringer med åpenhetsloven så langt, ble publisert sommeren 2025. Rapporten baserer seg på utredningsrapporter fra konsulentselskapet KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO, i tillegg til skriftlige innspill og innspillsmøter. På bakgrunn av funnene i evalueringsrapporten sendte barne- og familieministeren og jeg i august innspill til EUs videre arbeid med aktsomhetsdirektivet. Ettersom endringene som Europakommisjonen foreslår, skal bidra til et enklere og mer konkurransedyktig regelverk for næringslivet, er det viktig å lytte til hvilke erfaringer næringslivet selv har gjort seg med dette arbeidet. Vi følger nå de pågående forhandlingene i EU tett og vil avvente endelig vedtatt direktivtekst før det utarbeides og sendes på høring forslag til endringer i åpenhetsloven.