Skriftlig spørsmål fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:122 (2025-2026)
Innlevert: 15.10.2025
Sendt: 15.10.2025
Besvart: 22.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Hanne Beate Stenvaag (R)

Spørsmål

Hanne Beate Stenvaag (R): Kan statsråden bekrefte at flertallet av asylsøknader fra transpersoner fra USA behandles etter 48-timersregelen, og vil hun vurdere å instruere utlendingsmyndighetene til å gi asylsøknader fra USA, der søkeren er en transperson, en ordinær behandling, på bakgrunn av den forfølgelsen transpersoner utsettes for i landet?

Begrunnelse

Det siste året har antallet asylsøknader fra USA mangedoblet seg. Hittil i år har 31 amerikanske statsborgere søkt om asyl i Norge. I 2024 var dette tallet ni personer. Mange av de som kommer hit og søker beskyttelse er transpersoner.
Transpersoner i USA står nå overfor omfattende rettighetsbrudd under det nåværende regimet, der presidentens ordre har ført til forbud mot kjønnsbekreftende behandling, manglende tilgang til helsehjelp, og angrep på deres juridiske kjønn og identitet. USA er ikke lenger et trygt land for transpersoner. I flere delstater har det blitt vedtatt lover som ulovliggjør transpersoners rett til medisinsk behandling. Dette skjer i et land hvor den politiske ledelsen har som mål å frata transpersoner deres rett til å eksistere offentlig som sitt autentiske kjønn.
Til tross for dette klassifiserer UDI USA som et trygt land, og dette fører til at de aller fleste søknader fra personer som søker beskyttelse fra USA blir avslått. I lys av de pågående menneskerettsbruddene og de livsfarlige forholdene for transpersoner i USA, er det avgjørende at Norge tar et standpunkt for å beskytte mennesker som er i livsfare og som trenger beskyttelse.
Vi har også eksempler på at det allerede er transpersoner som har søkt om asyl i Norge og fått den avslått. I tillegg har transkvinner blitt tvunget til å dele rom med menn, og det er også noen som til og med ble sendt til Trandum. Ved å åpne for asyl for transpersoner fra USA kan Norge bidra til å redde liv og sende et viktig signal om at menneskerettighetene er absolutte, spesielt for minoriteter som er utsatt for systematisk forfølgelse. Dette vil også være særlig viktig all den tid USA er en av våre aller nærmeste allierte.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg vil minne om at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven, herunder asylsaker. Verken statsråden eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
USA står på UDIs liste over land som omfattes av 48-timersprosedyren. Det innebærer at UDI legger til grunn at internasjonale menneskerettigheter etterleves på et akseptabelt nivå i USA.
Hovedformålet med 48-timersprosedyren er at asylsøknader fremmet av søkere fra disse landene skal prioriteres og behandles raskt, fordi disse søknadene ofte vil være åpenbart grunnløse. Prosedyren virker preventivt mot ankomster av søkere uten beskyttelsesbehov og bidrar til at asylsystemet ikke belastes mer enn nødvendig. Prosedyren hindrer også at søkerne må gå gjennom en langvarig prosess.
Hvilke land som til enhver tid står på listen over land i 48-timersprosedyren er ikke konstant. UDI følger løpende med på situasjonen i aktuelle land, og UDI kan fjerne eller legge til land på listen dersom landinformasjon tilsier det.
Jeg er ikke kjent med hvor mange saker UDI har behandlet etter 48 timersprosedyren som gjelder transpersoner fra USA, men på generelt grunnlag kan jeg si at asylsøkere som kan tenkes å fylle vilkårene for beskyttelse, tas ut av hurtigprosedyren. Alle asylsøknader blir vurdert på individuelt grunnlag på bakgrunn av søkernes anførsler sammenholdt med oppdatert landinformasjon om situasjonen for personer med samme bakgrunn i det landet eller området de kommer fra.