Skriftlig spørsmål fra Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:137 (2025-2026)
Innlevert: 16.10.2025
Sendt: 17.10.2025
Besvart: 24.10.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Tall fra Nav viser at tre av fire mødre ønsker lengre permisjonstid, og at nær halvparten av mødre tar ut ulønnet permisjon.
Hva tenker barne- og familie ministeren om at tredelingen, som ble til i «likestillingens navn» paradoksalt nok ikke tjener sitt likestillingspolitiske mål?

Begrunnelse

Foreldrepengeundersøkelsen fra 2021 viser at 76 prosent av mødrene synes de får for kort tid hjemme. 49 prosent av dem tar ulønnet permisjon for å få mer tid sammen med barnet og for å kunne amme lenger. Det gjelder fortrinnsvis de som har økonomisk mulighet til det, som tar ut ulønnet permisjon med de konsekvenser det har for inntekt, pensjonsopptjening og framtidige rettigheter. Tredelingen av foreldrepermisjonen, som ble innført med mål om økt likestilling, ser dermed ut til å slå ulikt ut, og i praksis gi mindre reell valgfrihet for mange familier.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Foreldrepengeordningen er raus. Foreldrepengeperioden ved fødsel er 245 stønadsdager (49 uker) med full sats (100 prosent dekning) eller 306 stønadsdager (61 uker og 1 dag) med redusert sats (80 prosent dekning). Dersom begge foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger og velger full sats, er 15 uker forbeholdt far eller medmor (fedrekvoten) og 15 uker forbeholdt mor (mødrekvoten). Tilsvarende er 19 uker forbeholdt hver av foreldrene dersom de velger redusert sats. Den siste tredjedelen av foreldrepengeperioden, fellesdelen, kan fordeles fritt mellom foreldrene.
Det er et viktig hensyn bak dagens foreldrepengeordning at den skal opprettholde og styrke tilknytningen til arbeidslivet, samtidig som den skal fremme likestilling mellom kjønnene i omsorgen for de minste barna.
Deler av foreldrepengeperioden har over lang tid vært øremerket far, noe som er et viktig likestillingstiltak. Fedrekvoten motvirker tradisjonelle kjønnsroller, legger til rette for mer fordeling av omsorgsarbeid og for at barnet kan få god tilknytning til far. Fedrekvoten har bidratt til økt permisjonsbruk for far og sikrer at fedre kan ta en aktiv rolle i barnets tidlige liv. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at fedre i 2024 i gjennomsnitt tok ut 31,8 prosent av de samlede foreldrepengedagene, som er om lag på nivå med foregående år. Uttaket er 11,7 prosentpoeng høyere enn tilsvarende tall for fedre i 2018, altså før innføringen av en tredelt foreldrepengeperiode. Både fedre med full sats og med redusert sats har hatt en økning i andelen som tar ut mer enn fedrekvotens lengde de siste årene. Tilsvarende har andelen som tar ut mindre enn fedrekvotens lengde sunket i begge gruppene. Foreldrepengeordningen gir fleksibilitet ved at foreldrene har mulighet til å kombinere arbeid og permisjon gjennom gradert uttak av foreldrepenger, og at de fritt kan utsette uttaket fram til barnet fyller tre år.
Fedres og medmødres selvstendige rettigheter ble styrket fra 2. august 2024. Alle fedre og medmødre med egen opptjening, har dermed selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger i til sammen ti uker, der to av ukene kan tas ut i forbindelse med fødselen. Det gis 100 % lønnskompensasjon. Endringene har særlig betydning i tilfeller der bare far har opptjent rett til foreldrepenger og gir disse fedrene og medmødrene økt mulighet til å ta ut foreldrepenger uten krav til at mor går ut i arbeid, studier el. Det kan bidra til å gi flere barn god tilknytning til begge foreldre i første leveår. Med de siste endringene har Norge gjennomført kravene i EU-direktivet om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner i norsk rett.
Tidligere fikk familiene en lavere samlet utbetaling dersom foreldrene valgte foreldrepermisjon med redusert inntektsdekning (80 prosent). Erfaringstall viste at de fleste foreldrepengemottakerne valgte full inntektsdekking (100 prosent), og bruk av ulønnet permisjon økte, særlig for mor, men også for far. Jeg framhever at foreldrepengeperioden ved 80 prosent dekning nå er utvidet med 11 stønadsdager, som er lagt til fellesdelen, for barn født fra 1. juli 2024. Utbetalingen er dermed om lag den samme uavhengig av om foreldrene velger 80 prosent eller 100 prosent lønnsdekning og gjør at foreldrene ikke lenger «taper på» å velge 80 prosent. Lovendringen har hatt umiddelbar effekt. Andelen som valgte 80 prosent dekningsgrad økte fra 18,6 prosent i 1. halvår 2024 til 38,2 prosent i 1. halvår 2025. Forlenging av foreldrepengeperioden gir foreldrene økt fleksibilitet og gjør hverdagen med små barn enklere for både mor og far.
Dagens tredelte ordning og de styrkinger som er gjort den siste tiden, ivaretar etter mitt syn balansen mellom fleksibilitet for foreldrene og hensynet til at både mødre og fedre skal gis mulighet til å kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet.
Departementet følger utviklingen i bruken av foreldrepengeordningen, blant annet gjennom statistikk og rapporter som Arbeids- og velferdsdirektoratet produserer jevnlig. Det skal gjennomføres en ny foreldrepengeundersøkelse i 2026, der bl.a. foreldrenes uttak av ulønnet permisjon etter lovendringen fra 1. juli 2024 belyses.