Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Vil statsråden sikre at behovskartlegging og kommende anskaffelser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – særlig i Helse Sør-Øst – prioriterer mangfold i tilbudet, og hvilke styringsgrep vil statsråden ta for å hindre at «hjemhenting» til egen drift svekker ideelle aktører og kvalitet?

Begrunnelse

Siste anbudsrunde i Helse Sør-Øst har skapt stor usikkerhet for ideelle rusinstitusjoner. Når foretakene i økende grad henter tjenester hjem, risikerer man at økonomi trumfer kvalitet og at et positivt mangfold forsvinner. Stortinget har tidligere understreket at mangfoldet i pasientgruppen skal ligge til grunn for utforming av TSB. Med mangfold i tilbudet menes blant annet: døgn og poliklinikk, kjønnsdelte tilbud, medikamentell og medikamentfri behandling, opphold utover ni måneder der faglig begrunnet, samt integrert ettervern.
Helse Sør-Øst utarbeider nå ny behovskartlegging før ny anbudsrunde. Det er derfor behov for klare statlige signaler, gjennom oppdragsdokument/foretaksprotokoll og krav i anskaffelser, som vektlegger mangfold, resultatkvalitet, forutsigbare kontrakter, lengre døgnløp der det er faglig riktig, og integrert ettervern, samt like konkurransevilkår for ideelle aktører.

Svar

Jan Christian Vestre: Pasienter som trenger rusbehandling skal få god hjelp, både i sykehusene og av private med avtale. Innen rusfeltet er det et sterkt innslag av private aktører som sikrer mangfold i tilbudene. Regjeringen ønsker å videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse og omsorgssektoren, og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet. I forbindelse med spørsmålet har jeg bedt Helse Sør-Øst RHF om en uttalelse om den pågående anskaffelsen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Jeg gjengir svaret fra Helse Sør-Øst RHF nedenfor:
Helse Sør-Øst RHF gjennomfører nå en oppdatering av behovsvurderingen fra 2022. I dette arbeidet deltar fagpersoner fra helseforetakene, to brukerrepresentanter og ressurser fra Helse Sør-Øst RHF. I tillegg til forankring i aktuelle fora både internt i regionen og interregionalt, er det er avholdt en konferanse/dialogmøte med brukerorganisasjoner og en med leverandørmarkedet.
Behovsvurderingen fra 2022 gir et godt faglig grunnlag for en ny anskaffelse innen TSB. Samtidig har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å utvikle integrert ettervern, og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, Meld. St. 5 (2024-2025), er vedtatt. I tillegg er Helse Sør-Øst RHF tildelt 200 millioner kroner for å styrke rusbehandling og lengre tids døgnbehandling i Helse Sør-Øst. Dette er nye forhold siden behovsvurderingen i 2022 som derfor må inngå i oppdateringen.
De regionale helseforetakene har ferdigstilt et felles arbeid om integrert ettervern. Sentralt i dette arbeidet er betydningen av et sammenhengende behandlingsforløp med tydeligere ansvarsforhold innad i spesialisthelsetjenesten, men også mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Poliklinikkene i helseforetakene får et større ansvar for behandlingsforløpet, også når pasientene er i lengre tids døgnbehandling hos private avtaleparter. Etablering av et integrert ettervern etter døgnbehandling, vil medføre en tydeligere rolle for poliklinisk oppfølgning både før og etter innleggelse. Dette betyr ikke at private aktører eller kvalitet i behandlingen svekkes. Sammenhengende pasientforløp med bedre samhandling mellom ulike aktører allerede fra starten av forløpet legger godt til rette for individuelle tilpasninger gjennom hele behandlingen, og dermed også økt kvalitet i behandlingen for den enkelte pasient.
Et av kjennetegnene for pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er at det er en heterogen gruppe med ulike behov. Behandlingen og behandlingslengde må derfor tilpasses den enkelte pasient. Noen pasienter har behov for korte opphold i døgnenhet, mens andre har behov for lengre tids døgnbehandling. I behovsvurderingen fra 2022 har Helse Sør-Øst RHF lagt vekt på at behandlingstilbud skal ha fokus på kjønn/legning, etniske minoriteter, kompetanse på vold og traume og særlig oppmerksomhet mot samtidig somatisk og psykisk helse samt personer med svak kognitiv fungering. Det framgår også i behovsvurderingen at det ikke anskaffes egne medikamentfrie tilbud, men at det likevel gjerne kan legges til rette for medikamentfrie behandlingstilbud.
Hva slags behandlingstilbud det er behov for å anskaffe, henger sammen med behandlingstilbudene i helseforetakene/sykehusene og allerede inngåtte avtaler med private leverandører.