Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:160 (2025-2026)
Innlevert: 18.10.2025
Sendt: 20.10.2025
Besvart: 27.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): I lys av den pågående faglige diskusjonen kan det være behov for mer forskning på om det er økt overdødelighet i Norge for at vi skal kunne vurdere hva vi samfunn eventuelt bør foreta oss.
Hvordan stiller statsråden seg til dette og vil regjeringen vil ta et slikt initiativ?

Begrunnelse

12. september kunne vi i NRK lese om faglig uenighet mellom FHI og forskningsmiljø om det forekommer en økt dødelighet i befolkningen. Forskerne mener funnene deres viser at det er noe alvorlig galt med den norske folkehelsa. Koronaforskere: Advarer om høye dødstall – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Ferske og oppdaterte tall for Norge fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet, viser at både forventet levealder og forventede friske leveår har økt betraktelig fra 1990 til 2023. Når man tar hensyn til befolkningsøkning og aldring, har sykdomsbyrden i Norge gått ned med 7 prosent fra 2010 til 2023. Norge er blant landene i verden med lavest sykdomsbyrde når man tar hensyn til ulik alderssammensetning (nummer 11 blant 204 land). Sykdomsbyrde i Norge - FHI
Min vurdering er at det foregår god overvåking og forskning om dødeligheten i Norge. FHI følger totaldødelighet fra uke til uke for å kunne oppdage om den er høyere enn det man kan forvente, og følger utviklingen av dødsårsaker fra år til år. Basert på data fra disse systemene er det ikke grunnlag for å påstå at det pågår noen alvorlig utvikling i dødeligheten i Norge.
FHI mener det fortsatt er knyttet usikkerhet til hvordan dødeligheten i Norge vil utvikle seg fremover, og vil fortsette sin forskning på og overvåkning av dødelighet og dødsårsaker. Norske data må sees i sammenheng med nordiske og internasjonale data for å få mer kunnskap om hva som er spesielt for Norge, og hva som er globale utviklingstrekk.
Det er en styrke ved det norske kunnskapssystemet at helseregisterdata er bredt tilgjengelige. Forskere over hele landet har samme tilgang til helseregisterdata som forskere i FHI, og kan fritt gjøre egne beregninger og vurderinger, slik forskerne i NRK-saken gjør med SSB-data.