Skriftlig spørsmål fra Liv Gustavsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:163 (2025-2026)
Innlevert: 19.10.2025
Sendt: 20.10.2025
Besvart: 24.10.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Liv Gustavsen (FrP)

Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å tette hullene i barnevernssystemet slik at barn som lever under bekymringsfulle forhold ikke forsvinner ut av systemet når foreldre tar dem med ut av landet, og sikre at disse barna faktisk blir ivaretatt av norske myndigheter?

Begrunnelse

VG har dokumentert alvorlige tilfeller der barn under barnevernets oppfølging har forsvunnet ut av Norge sammen med foreldre som ikke makter å ivareta dem. Ett av disse tilfellene er historien om Hege-Kristin, som niåring ble tatt med av sin syke og alkoholisert mor til Gran Canaria – til tross for at barnevernet hadde vært kjent med alvorlige bekymringer siden hun var fire år gammel.
Da moren flyttet utenlands, falt Hege-Kristin ut av barnevernets registre, og ingen grep ble tatt. Hun ble overlatt til seg selv, uten skolegang, stabil omsorg eller tilstrekkelig oppfølging.
Denne saken viser et alvorlig systemsvikt. Når foreldre i barnevernssaker flytter ut av landet, forsvinner ofte barna ut av norske myndigheters ansvarssfære – uten at det finnes et klart system for oppfølging eller samarbeid med mottakerlandet. Dette gjør at barn i sårbare situasjoner risikerer å leve uten vern, til tross for at norske myndigheter kjenner til omsorgssvikten.
Jeg ønsker å vite hvordan statsråden vil sørge for at slike barn ikke «forsvinner» fra systemet – og hvilke tiltak som planlegges for å sikre bedre samarbeid mellom barneverntjenester, skole og utenlandske myndigheter i slike saker.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Det er alvorlig hvis en familie flytter utenlands uten å være i stand til å ta seg av barna som flytter med, og regjeringen jobber langs ulike spor for å unngå at flere barn opplever det som beskrives i sakene representanten viser til, både for å styrke muligheten for å hindre at flyttingen skjer, og for å bedre oppfølgingen dersom flyttingen har funnet sted.
Foreldre kan lovlig flytte utenlands med barn, selv om barnevernstjenesten undersøker barnas omsorgssituasjon eller tilbyr hjelpetiltak. Det er først hvis det allerede er iverksatt akuttvedtak eller truffet eller begjært tvangsvedtak etter barnevernsloven, at det vil være en ulovlig bortføring å ta barnet ut av landet uten barnevernstjenestens samtykke. Hvis barnevernstjenesten er bekymret for barnets omsorgssituasjon og er kjent med at familien planlegger å flytte utenlands, kan barnevernstjenesten vurdere behovet for å iverksette slike tiltak.
I Prop. 159 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven (utreiseforbud ved fare for skadelig utenlandsopphold mv.), som regjeringen la frem i juni i år, foreslås det at barneverns- og helsenemnda gis adgang til å treffe vedtak om utreiseforbud når det er en nærliggende fare for at barnet i utlandet vil bli utsatt for mishandling, alvorlig fare for barnets liv eller helse eller annen alvorlig omsorgssvikt. Forslaget vil gi barn bedre beskyttelse og gi barnevernstjenesten en ny mulighet til å forhindre skadelige utenlandsopphold. Jeg oppfordrer Stortinget til raskt å behandle lovforslaget så reglene kan tre i kraft.
Har barnet flyttet ut av landet, slik at barnet verken oppholder seg eller anses for å ha vanlig bosted i Norge, kan det ikke lenger gjennomføres undersøkelser eller treffes tiltak etter norsk barnevernslov. Da er det barnevernet i det landet barnet har flyttet til, som har ansvar for å følge opp barn og familier, etter sitt lands regler. I slike tilfeller kan det likevel være aktuelt med informasjonsutveksling med utenlandske myndigheter. Dette kan skje i samsvar med Haagkonvensjonen 1996 for å bidra til bedre beskyttelse av barnet. Det er også mulig å anmode om at jurisdiksjonen i saken overføres til Norge. Denne typen henvendelser må gå gjennom Bufdir, som er norsk sentralmyndighet. Bufdir skal som norsk sentralmyndighet for konvensjonen, tilrettelegge for samarbeid mellom konvensjonsstater og bistå barnevernstjenestene i enkeltsaker.
Vi vet at barnevernssaker på tvers av landegrenser er krevende å håndtere for barnevernstjenestene, og Bufdir har derfor fått i oppdrag å oppdatere retningslinjene om dette.
Bufdir vurderer også fortløpende behovet for å sette i verk tiltak og etablere kontaktkanaler for å bidra til at samarbeidet og kommunikasjon mellom norske og utenlandske myndigheter fungerer etter hensikten. Blant annet har Bufdir jobbet særskilt opp mot Spania, for å legge til rette for godt samarbeid og god kommunikasjon i barnevernssaker.
Regjeringen varslet i Kvalitetsløftet for barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025), før sommeren at vi vil gjøre en ny gjennomgang av kommunenes barnevernsrapportering for å sørge for at vi fanger opp viktig og riktig informasjon. Dette er vi godt i gang med. Jeg har blant annet tatt initiativ til blant annet å inkludere flytting til utlandet eller flytting til ukjent sted i rapporteringskravene. Jeg vil også sørge for at Bufdir raskt får på plass en bedre statistikk over saker der barn er bortført fra barnevernet. En slik statistikk må samtidig tolkes med forsiktighet. At familien flytter mens barnevernet har åpnet undersøkelse eller tilbyr hjelpetiltak, er ikke ensbetydende med at barnet er i fare. At vi mangler en samlet nasjonal oversikt over antallet flyttinger, betyr heller ikke at barnevernet ikke jobber godt i enkeltsakene for å hjelpe barna, innenfor den myndigheten og det handlingsrommet de har. Bedre rapportering og statistikk vil likevel gi oss mer kunnskap om omfanget av flyttinger.