Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:164 (2025-2026)
Innlevert: 19.10.2025
Sendt: 20.10.2025
Besvart: 27.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil statsråden foreta seg noe, og i så fall hva, for å sørge for at Universitetssykehuset Nord-Norge HF praktiserer anbudskrav til drosjenæringen som er forenelig med langsiktige samfunnsinteresser og sikrer et helhetlig og godt transporttilbud i distriktene, herunder særlig å inngå kontrakter om drosjetjenester som tar hensyn til virkningene kontrakten vil ha på andre deler av drosjetilbudet og andre deler av transporttilbudet?
Det fremstår som opprettelsen av Pasientreiser både har medført økte utgifter for staten og dårligere tjenester til innbyggerne, noe som i seg selv er en ganske imponerende bragd. Det eneste resultatet ser ut til å være flere ansatte, og høye lederlønninger.
For reiser til Universitetssykehuset i Nord-Norge kan det rapporteres om eldre syke mennesker (80+) som tvinges til å bytte mellom flere busser for å få transport til behandlingssted, i stedet for å få benytte taxi.
Se eksempelvis denne nyhetssaken i Nordlys, som på ingen måte er enestående:
https://www.nordlys.no/med-brudd-i-ryggen-fikk-ragnhild-84-ei-reiserute-hun-ikke-kunne-godta/s/5-163-71440
Videre praktiserer Universitetssykehuset i Nord-Norge urimelige anbudskrav ovenfor drosjenæringen som er egnet til skade drosjetilbudet i distriktene, noe som av spørsmålsstiller oppfattes å være direkte i strid med Stortingets vilje. Ref. endringer i yrkestransportloven 20. juni 2025 ny § 9 a, som ikke er satt i kraft.
Spørsmålsstiller ønsker å avklare om statsråden vil instruere helseforetakene om å utvise bedre skjønn for behovene pasienter har når de reiser til behandlingssted, og at Stortingets vilje etterkommes ved at kontrakter om drosjetjenester tar hensyn til virkningene kontrakten vil ha på andre deler av drosjetilbudet og andre deler av transporttilbudet.

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av dette konkrete spørsmålet bedt Helse Nord RHF om en orientering og deres vurdering av denne saken. Helse Nord RHF opplyser at de kjøper drosjetjenester i markedet som fylkeskommunene har ansvaret for, og de er bevisst sin rolle som en stor kunde av drosjenæringen. Dette ivaretas bl.a. ved å utlyse konkurranser med mange små enkeltkontrakter, som oftest per kommune, slik at også små, lokale aktører kan delta i anbudskonkurransene.
Helse Nord RHF opplyser at i det opprinnelige anbudet så var avtalene utlyst som rammeavtaler, hvor oppdragsgiver bestiller bil fra leverandør for hver enkelt tur. I områdene hvor det heller ikke etter forhandlinger lyktes å komme til enighet med tilbyder, ble avtalene lyst ut på nytt med en annen innretning, for å sikre tilgjengelig transport for pasienter som trenger det. Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har god erfaring med dagbilavtaler med fast pris per dag, både mht. kvalitet og antall tilbydere, og valgte derfor samme modell ved ny utlysing.
Stortingsrepresentanten er opptatt av hvorvidt Helse Nord RHF gjennom sin tilnærming bidrar til å sikre et «helhetlig og godt transporttilbud i distriktene». Helse Nord RHF opplyser at de aktuelle dagbilavtalene ble inngått i januar 2025 på Senja. Erfaringene, hvor oppdragsgiver har åpnet for at leverandørene kan ivareta andre behov innenfor rammene av kontraktene som er inngått, er at kombinasjonen med skolekjøring og andre taxi-tjenester har fungert bra, samtidig som behovene for pasientreiser er ivaretatt. Samme fleksibilitet er videreført i dagbilavtalene som ble utlyst i sommer, nettopp for å kunne hensynta både drosjetilbudet for øvrig og den lokale drosjenæringen.
Helse Nord RHF har avholdt leverandørkonferanser i Alta, Tromsø, Svolvær og Mosjøen hvor innretningen på anbudskonkurransene ble presentert, og hvor det ble bedt om innspill fra leverandørene.
For å harmonisere prisnivået i regionen, ble det for anbudet i 2025 satt felles makspris per kilometer for alle avtaleområdene. Pristaket ble satt basert på markedspris for privatkunder etter maksimalprisforskriften, dvs. ut fra hva prisen ville blitt hvis pasienten som privatperson måtte betale for tilsvarende tur. For enkelte leverandører representerer pristaket en reduksjon, sammenliknet med nåværende avtale, hvilket skyldes indeksreguleringer i tidligere avtaler. I de aller fleste områder er det oppnådd enighet om prisnivået, og i flere områder er tilbudet lavere enn pristaket.
Helse Nord RHF opplyser at det i utgangspunktet er satt miljøkrav i anskaffelsen, men det er samtidig gitt mulighet for dispensasjon der forutsetningene for nullutslipp ikke er tilstrekkelige til stede. Dette har blitt lagt til grunn der hvor det har vært nødvendig.
Helse Nord RHF har inngått avtaler i de aller fleste kommunene som var utlyst i regionen i denne anbudsrunden, hvilket de tar som et tegn på at anbudskravene ikke har vært urimelige.
I spørsmålet refereres det til en nyhetssak i avisa «Nye Troms» 12. april 2025, hvor det kan fremstå som et eksempel på at Helse Nord RHF ikke utøver godt skjønn med tanke på pasientenes behov. Artikkelen gjelder en hendelse hvor behandler hadde misforstått gjeldende retningslinjer for hvem som har ansvar for å attestere og bestille reise for pasienter med behov for «tilrettelagt transport» (reise med rekvisisjon) og kommet i skade for å følge retningslinjer for pasienter som kan reise uten rekvisisjon.
Pasientens rettigheter fremgår av pasientreiseforskriften. Utgangspunktet er at pasienten ordner reisen selv og sender krav om reisestøtte i etterkant. Pasientreisekontorene i helseforetakene hjelper pasientene med planlegging av reisen ut fra rettighetene i forskriften.
Ved behov for tilrettelagt transport av medisinske årsaker, slik som i den nevnte nyhetssaken, er det pasientens behandler som skal vurdere behovet og utstede rekvisisjon for reisen. Reisen vil da bli organisert av helseforetaket i henhold til behovet som er angitt av behandler, for eksempel ved at pasienten får drosje til og fra behandling i stedet for rutegående transport. Helseforetakene forholder seg til behovene som er angitt av pasientens behandler og legger for øvrig opp reisene til beste for pasienten innenfor rammene av ordningen.
Helseforetakene har rutiner for jevnlig opplæring og informasjon for å styrke kunnskapen om pasientreiser både hos behandlere og pasienter. I forbindelse med nevnte sak tok Universitetssykehuset Nord-Norge HF, ifølge Helse Nord RHF, kontakt med Storsteinnes og omegn pensjonistforening, og deltok i medlemsmøte der 5. juni 2024, hvor de informerte om pasientreiseordningen. Misforståelsen i nevnte tilfelle ble da avklart.
Pasientreiser HF og helseforetakene lanserte 1. april i år en ny rekvisisjonspraksis for pasientreiser, som gir pasienter med behov for tilrettelagt transport mulighet til å få en reiseattest fra sin behandler, og på bakgrunn av den selv bestille reisene sine på helsenorge.no. Helseforetakene driver et omfattende arbeid for å gjøre denne muligheten kjent blant behandlere og pasienter.