Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Deler statsråden FrPs bekymring for at etterslepet i innkalling og behandling innen tannhelsetjenesten øker, og hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?

Begrunnelse

Under regjeringen Støre har man sett en rekke endringer i tannhelsetjenesten. Vi ser nå noen bekymringsfulle utviklinger.
I Norge har man et innkallings-/behandlingsetterslep på 198 203 personer, opp fra 155 401 personer i 2021 (se link SSB)
https://www.dropbox.com/scl/fo/6g3psmoqcbqt1k3r0jb03/ABLJ7BoQisMRr15VP_swGZs?rlkey=v73f3qxsotder9v63mjduhm3a&st=zl5d3g06&dl=0
Vi ser blant annet at det er store etterslep til behandling av eldre, langtidssyke og uføre i Institusjonspleie og hjemmesykepleie.
Det kan være grunn til å undersøke om tjenesten er underfinansiert eller om man feilprioriterer ressursene til tannhelse.

Svar

Jan Christian Vestre: Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Ansvaret er regulert i tannhelsetjenesteloven. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen skal gjennom den offentlige tannhelsetjenesten organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til gitte grupper i lovens § 1-3 første ledd.
Gjennom KOSTRA (kommune-stat-rapportering) sender fylkeskommunene tall fra den offentlige tannhelsetjenesten til SSB. «Etterslep» defineres som «personer som ikke er innkalt til planlagt tid».
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det samlede etterslepet i den offentlige tannhelse-tjenesten har økt fra 155 401 personer i 2021 til 198 203 personer i 2024. Dette er en utvikling vi tar på alvor.
Samtidig er det viktig å nyansere bildet. Det følger av forarbeidene til tannhelsetjenesteloven at fylkeskommunens plikt til oppsøkende virksomhet overfor pasientgruppen 21- til 28-åringer ikke strekker seg til å omfatte innkalling, jf. Prop. 60 L (2023-2024) pkt. 4.3.3 og Prop. 124 L (2024–2025) pkt. 4.3. På denne bakgrunn bør unge voksne ikke regnes som en del av etter-slepet, definert som personer som ikke er innkalt til planlagt tid. Gruppen 21-24 år utgjorde 18 853 av det samlede etterslepet i 2024.
For flere av de prioriterte gruppene som FrP trekker frem, blant annet eldre i institusjonspleie og psykisk utviklingshemmede over 18 år, har etterslepet gått noe ned fra 2023 til 2024. Dette viser at det gjøres en innsats for å ivareta disse pasientgruppene.
Sammen med budsjettpartner SV har dagens regjering styrket tannhelsefeltet med over 1,4 milliarder kroner i forrige regjeringsperiode. Dette har blant annet gått til å utvide tilbudet til nye grupper, men også til å styrke fylkeskommunenes rammetilskudd for å legge til rette for at flere som har rett til offentlig tannhelsetjeneste, får kunnskap om rettighetene sine, ansette flere tannpleiere og bygge ut kapasiteten i tjenesten. Fylkeskommunene har også mulighet til å inngå avtaler med private tannleger om å yte tjenester til prioriterte grupper.
Departementet følger utviklingen nøye og vil fortsette å arbeide for at alle prioriterte grupper får et regelmessig og forsvarlig tilbud, og at etterslepet reduseres.