Skriftlig spørsmål fra Kari Sofie Bjørnsen (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:180 (2025-2026)
Innlevert: 20.10.2025
Sendt: 20.10.2025
Besvart: 27.10.2025 av kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

Kari Sofie Bjørnsen (H)

Spørsmål

Kari Sofie Bjørnsen (H): Kan statsråden redegjøre for hvilke endringer i inntektssystemet for kommunal sektor - utelukkende de endringer som ikke gjelder oppgave- eller oppgavekorrigering - som har ført til negative økonomiske utslag på over 500 millioner kroner for enkelte kommuner eller fylkeskommuner, og hvor disse endringene er innfaset over en periode på inntil to år?

Begrunnelse

Stortinget har nylig vedtatt endringer i inntektssystemet for kommunene i Norge. Ved tidligere store endringer i inntektssystemet har man ofte benyttet mange års innfasing og tilskuddsmidler eller skjønnsmidler for å dempe de økonomiske konsekvensene for kommuner som taper. Ved den siste revisjonen er endringene ikke gradert over mer enn to år, og det ikke er avsatt særskilte midler for å moderere effektene. Det er etter representantens inntrykk få, om noen eksempler på større systemendringer uten omfattende innfasing i antall år og med tillegg av tilskuddsordninger.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det nye inntektssystemet for kommunene trådte i kraft fra 2025 og bygger på en helhetlig gjennomgang med utgangspunkt i NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene, høringsinnspillene til denne og departementets egne analyser og vurderinger (jf. Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025). Hovedmålene med gjennomgangen var en faglig oppdatering av kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen og endringer i skatteelementene som sikrer en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene. I tillegg er det gjort endringer i de regionalpolitiske tilskuddene, som blant annet gir en mer treffsikker fordeling av distriktstilskuddene.
Endringer i inntektssystemet vil alltid gi fordelingsvirkninger mellom kommunene. Siden de frie inntektene finansierer viktige velferdsoppgaver som ikke bør variere for mye fra år til år, blir fordelingsvirkningene faset gradvis inn gjennom overgangsordninger. Dette har vært praksis ved de tidligere endringer i inntektssystemet, og var også tilfellet med endringene i inntektssystemet for kommunene i 2025.
Endringene i kostnadsnøkkelen og distriktstilskuddene fanges opp av inntektsgarantiordningen (INGAR), som gir kommunene en helhetlig skjerming mot en brå nedgang i rammetilskuddet fra ett år til det neste. Den gradvise innfasingen av fordelingsvirkningene gjennom INGAR er ikke tidsavgrenset. Det betyr at det kan ta lang tid før store, negative fordelingsvirkninger som følge av endringer i kostnadsnøkkelen og distriktstilskuddene er faset inn med full effekt.
INGAR omfatter ikke endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen. Som en del av omleggingen av inntektssystemet i 2025, er det gjort tre endringer som til sammen sikrer en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene: Eierinntekter (utbytte mv.) korrigeres ut av skattegrunnlaget til kommunene, kommunenes andel av formuesskatten halveres og erstattes med økt inntektsskatt, og den utjevningsgraden i den symmetriske inntektsutjevningen økes fra 60 til 64 prosent. Av hensyn til enkelhet og implementeringen i Skatteetaten, er korreksjonen av eierinntekter innført med full effekt fra 2025. Halveringen av formuesskatten og den økte symmetriske inntektsutjevningen fases inn over to år, i 2025 og 2026. Det er altså bare endringene i skatteelementene som har en overgangsordning begrenset til inntil to år.
I tillegg til overgangsordningene er den økonomiske rammen til kommunesektoren økt med over 1,65 mrd. kroner som en del av innføringen av det nye inntektssystemet. Av dette er 1,5 mrd. gitt med en særskilt fordeling som gir mest til de kommunene som har lavest skatteinntekter. I tillegg er det innført en egen kompensasjonsordning på om lag 150 mill. kroner. Denne kompensasjonen sikrer at ingen kommuner med skatteinntekter (inkl. naturressursinntekter) under 105 prosent av landsgjennomsnittet, taper på de samlede systemendringene. Både den særskilte fordelingen og tapskompensasjonen videreføres innenfor inntektssystemet.
Kompensasjons- og overgangsordningene sikrer at de negative fordelingsvirkningene dempes i betydelig grad, og at ingen kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet taper på det nye inntektssystemet. I anslagene som ble beregnet til statsbudsjettet for 2025, får 42 av 357 kommuner reduserte inntekter som følge av de samlede systemendringene. De øvrige 315 kommunene tjener på eller går samlet sett i null med det nye systemet.
Det er anslått at én kommune (Bærum) vil få samlede negative fordelingsvirkninger på over 500 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak endringene i skatteelementene, men oppdateringen av kostnadsnøkkelen har også en viss betydning. De negative fordelingsvirkningene som er knyttet til endringene i kostnadsnøkkelen fanges opp gjennom INGAR, mens endringene i skatteelementene fases inn over en periode på inntil to år.