Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:199 (2025-2026)
Innlevert: 22.10.2025
Sendt: 23.10.2025
Besvart: 02.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Ifølge Aftenpostens undersøkelser tjener minst 120 helseforetaksdirektører mer enn helseministeren som har en årlig lønn på 1.734.020 kroner. Det er av offentlig interesse at det er åpenhet rundt lønnsnivåene i våre offentlige sykehus.
Hvor mange direktører/assisterende direktører eller andre ledere i helseforetakene tjener mer enn helseministeren, og hvor mye ville blitt spart inn dersom samtlige av lønningene som er over 1,7. millioner ble senket til det nivået?

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: De regionale helseforetakene og helseforetakene har til sammen mer enn 150 000 ansatte som på hver sin måte gjør en viktig innsats for at befolkningen skal være sikret gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Uavhengig av hvordan man organiserer virksomheten, må en viss andel av de ansatte ta på seg et ansvar for å lede og koordinere funksjoner og enheter. Mange fagfolk legger også hver uke ned et stort antall timer overtid for at vi skal nå målene vi har satt, og pasienter skal få den hjelpen de trenger når de trenger den. Det skal de selvfølgelig også få betalt for. Det er også blant fagfolkene i tjenesten man oftest rekrutterer personer med talent og interesse for ledelse. Hvis man skal kunne rekruttere og beholde dyktige ledere, så må kan også kunne tilby konkurransedyktig betingelser. Som leder vil man som regel ikke få utbetalt overtid, selv om man jobber mye over normalarbeidstid. Det er ikke urimelig at slike betingelser og forventninger, i tillegg til større ansvar, kompenseres med en høyere fastlønn.
Lønn er i utgangspunktet et forhold mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiver. Ledelsen i helseforetakene er ansvarlig for å rekruttere personer med den kompetansen de mener er viktig for å løse utfordringene helseforetaket står i, og tilby lønn og kompensasjon som er nødvendig for å sikre seg nettopp denne kompetansen. Lønnen til ledere skal være i tråd med retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse som er vedtatt i styret i det regionale helseforetaket. Disse retningslinjene skal igjen være i tråd med Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierskap. Regjeringen har presisert at lønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og at det skal legges vekt på moderasjon.
Ettersom lønnen til den enkelte ansatte er fremforhandlet eller avtalt i arbeidsavtalen, kan ikke arbeidsgiver ensidig senke lønnen. Det måtte i så fall skje gjennom at partene gjensidig åpnet for å reforhandle avtalene. Problemstillingen som reises i dette spørsmålet blir derfor en svært hypotetisk øvelse. Samtidig vil jeg bemerke at min lønn i det vervet jeg innehar ikke nødvendigvis er en relevant referanse for det arbeidsmarkedet hvor disse opererer.
Jeg forstår at det stilles spørsmål ved lønnsnivået for ledere i helseforetakene. Lønnsnivået ligger langt over gjennomsnittet for nordmenn flest. Regjeringen har skjerpet forventingene til moderasjon, blant annet i Eierskapsmeldingen og i foretaksmøter for de regionale helseforetakene. Jeg forventer at de regionale helseforetakene følger disse prinsippene når de både skal rekruttere og beholde kompetanse som organisasjonen trenger for løse de oppgavene og utfordringene de har, både nå og i tiden fremover.
Jeg vil imidlertid også understreke at ledere i helseforetak rekrutteres ofte blant klinikere i tjenesten. Det er dyktige fagfolk som jobber mye. Skal man rekruttere ansatte med interesse og talent for ledelse fra denne gruppen, er det rimelig at de blir kompensert for å ta på seg større ansvar. Vi må heller ikke glemme at det ofte er mange klinikere som faktisk har høyere lønn enn administrerende direktør i disse virksomhetene. Slik har det vært lenge og slik er det fortsatt.
Departementet har ikke en oppdatert og samlet oversikt over alle ledere som tjener mer enn meg. Lønnen til ledere på de to øverste nivåene i de regionale helseforetakene og alle helseforetakene er offentlig tilgjengelig gjennom rapport om lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte som alle helseforetakene publiserer på sine hjemmesider hvert år. Det er dermed allerede sikret åpenhet rundt lønnen til topplederne i helseforetakene.