Skriftlig spørsmål fra Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:244 (2025-2026)
Innlevert: 22.10.2025
Sendt: 27.10.2025
Besvart: 04.11.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): I Solberg-regjering innførte man fritidskortet som en ordning for at barn og unge fra lavinntektsfamilier skulle få delta i fritidsaktiviteter. Totalrammen på dette tiltaket var på 405 millioner kroner. De to siste årene har regjeringen gitt litt over hundre millioner over statsbudsjettet for å inkludere barn i idrett og fritidsaktiviteter.
Hva har de rundt 300 millionene som ikke har blitt brukt gått til, og hvorfor er det ikke lenger behov for å gi ekstrastøtten for at barn og unge skal delta i fritidsaktivitet?

Begrunnelse

I sommer la BUDFIR fram en rapport som viser at staten kan spare store kostnader ved at flere barn fra lavinntektsfamilier deltar i fritidsaktiviteter. BUDFIR skriver "Våre analyser viser at de samlede (potensielle) samfunnsgevinstene ved at barn i lavinntektsfamilier i grunnskolealder øker sin deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter tilsvarende øvrige barn utgjør om lag 1,5 mrd. kroner i beregningsåret (2023)."
Link til rapporten her. https://www.bufdir.no/rapporter/dokumentside/buf00005896/


Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Regjeringen arbeider for at fritidsaktiviteter er tilgjengelige for alle barn og unge, og prioriterer en rekke andre tiltak enn ordningen med fritidskort. Fritidskortet var en dyr ordning med usikker virkning og med betydelige administrasjonskostnader.

Regjeringen la eksempelvis i 2024 frem handlingsplanen Alle inkludert!. Fra 2023 til og med 2025 er det bevilget over 800 millioner kroner ekstra fra statsbudsjettet og spillemidlene til tiltak som er knyttet direkte til handlingsplanen. Blant tiltakene er ekstrainnsatsen til lag og foreninger i idretten i områder med høy andel barn i lavinntektsfamilier, og midler til inkludering og mangfold i kulturliv, korps og fritidsklubb.

Tilskuddsordningen til inkludering av barn og unge har blitt styrket i budsjettene for 2022, 2023 og 2024, med en samlet økning på 231 millioner kroner i denne perioden. Bevilgningen for 2025 er på 758 millioner kroner, og det er foreslått at denne videreføres nominelt i 2026. Gjennom ordningen kan offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører søke om tilskudd til ulike tiltak for å inkludere barn og unge, blant annet til lokale fritidskasser. Midler til lokale fritidskasser skal brukes til å dekke kostnader knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge i målgruppen, som for eksempel utgifter til utstyr, reise, cup eller leir. I tillegg ble det i 2023 lyst ut en egen tilskuddsordning med navnet Tilskudd til fritidskasser i kommunene, med en ramme på 15 millioner kroner.

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Rambøll i 2024 en begrenset evaluering av de lokale fritidskassene. Evalueringen viser at kommuner og organisasjoner vurderer at ordningen i stor grad bidrar til økt deltakelse i fritidsaktiviteter blant barn og unge. Det rapporteres om positive erfaringer, med lav administrativ byrde. Til sammen fant Rambøll at det er etablert rundt 138 lokale fritidskasser gjennom de to tilskuddsordningene. Det er estimert at mellom 15 000 og 20 000 barn og unge har mottatt støtte til fritidsaktiviteter.

Regjeringen har også lagt til rette for full momskompensasjon til frivilligheten i alle statsbudsjett i regjeringsperioden. Disse frie midlene er viktig for å sikre forutsigbarhet for frivilligheten, som skaper mesteparten av fritidsaktivitetene lokalt for barn og unge, og bør bidra til å holde utgiftene for deltakelse nede. I statsbudsjettet 2026 foreslås det en bevilgning på 3 079 mill. kroner til ordningen, en økning på 429 millioner kroner fra 2025. Om lag 25 000 organisasjoner får penger fra tilskuddsordningen, de fleste små lag og foreninger.
Regjeringen foreslår også en bevilgning på 221 mill. kroner til barne- og ungdomsorganisasjonene i 2026.

Tilgang til egnede lokaler og anlegg er også avgjørende for å legge til rette for fritidsaktiviteter for barn og unge. I 2025 ble det fordelt 2,2 milliarder kroner av spillemidler til idrettsformål til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Dette er det høyeste beløpet noensinne, og en økning på om lag 300 millioner kroner fra 2024.

De aller fleste barn og unge er aktive på fritiden og nesten alle er innom organiserte fritidsaktivitet gjennom oppveksten, viser Ungdata-undersøkelsen. Dette er en positiv tendens vi må ta med oss i arbeidet videre. Samtidig er det tydelig dokumentert at deltakelse fortsatt er sosialt skjevt fordelt, og at barrierene for deltakelse er betydelige for barn og unge i familier med lavinntekt. Jeg vil fortsette å prioritere barn og unges deltakelse i kultur- og idrettsaktiviteter i fordelingen av overskuddet fra spillemidlene i mai 2026.