Svar
Andreas Bjelland Eriksen: Jeg deler fullt og helt representantens bekymring om spredning av mikroplast som miljøproblem. Mikronor, overvåkningsprogrammet for mikroplast som Miljødirektoratet startet i 2021, gir oss nyttig kunnskap om tilstedeværelsen i miljøet, spredningsveier og nivåer av mikroplast.
Mikroplast fra veitrafikk spres til luft, sideterreng og jord, samt via vegvann. Når det gjelder vegvann er det forurenset med flere miljøfarlige stoffer, i tillegg til mikroplast. I urbane strøk går vegvann ut via overvannsnettet. Det testes nå ut flere renseløsninger som kan avhjelpe spredning utenfor veisystemet i Statens vegvesens prosjekt MikroRENS. Aktiv drift av vegnettet, som kosting, feiing, rengjøring av vegbane og tunnel og tømming av sandfang, bidrar til å fange opp mikroplast fra dekkslitasje og veistøv før det når naturen. Her arbeides det med å stille krav til tømming, drift og vedlikehold av sandfang, og et forslag til nye forskriftsregler er nå på høring med høringsfrist 7. november. Miljødirektoratet ser også på mulighetene for å stille krav til overvåkning av mikroplast i tillatelser til relevante forurensende virksomheter.
Dekkslitasje er hovedkilden til mikroplast, og alle tiltak som påvirker slitasje av dekk er positivt. Dekkenes gripeevne er sentralt ift. trafikksikkerhet. EU arbeider nå med nye krav til bildekk der målet er å konstruere dekk som slites mindre. Dette vil redusere utslippene betydelig, kravene blir innført fra 2028 (Euro7). Selv om avrenning fra bildekk trolig er den største kilden, kan dekkpartikler også komme fra gummigranulat (lages av brukte bildekk) som brukes som fyllmateriale på kunstgressbaner. Her har vi i samarbeid med EU allerede innført et forbud mot tilsatt mikroplast, som inkluderer et forbud mot å omsette gummigranulat fra 2031. Det har siden 2021 vært krav i forurensningsforskriften til baneeiere om å hindre spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner.
Når det gjelder utslipp av mikroplast fra andre kilder enn dekk, arbeider regjeringen med tiltak for å begrense utslippene. Den ovennevnte restriksjonen på tilsatt mikroplast omfatter mange ulike produkter i tillegg til gummigranulat, slik som rengjøringsprodukter, kosmetikk, hudpleieprodukter og plantevernmidler. Det er også nylig blitt enighet om felleseuropeisk regelverk for å redusere utslipp av såkalt plastpellets som er en annen stor kilde til mikroplastutslipp.
For utilsiktet utslipp av mikroplast fra for eksempel dekk, tekstiler og maling, er det vanskeligere å identifisere treffsikre og riktige tiltak. Plastprodukter er også internasjonale handelsvarer og Norge importerer de fleste plastprodukter som brukes i her i landet. Derfor må vi samarbeide med andre land om bl.a. designkriterier slik at produktene i minst mulig grad slipper ut eller brytes ned til mikroplast. Norge er ledende i arbeidet for en ambisiøs global plastavtale hvor vi ønsker at avtalen også skal inneholde tiltak som reduserer mikroplastforurensning, for eksempel ved designkrav til plastprodukter slik at de blir mer robuste mot slitasje og forvitring.
I lys av eksisterende og kommende tiltak på dette området, mener jeg det ikke er aktuelt for regjeringen å sette av mer midler til lokale rensetiltak eller ta initiativ til å opprette et spleiselag mellom stat, kommuner og næringsliv.