Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:213 (2025-2026)
Innlevert: 23.10.2025
Sendt: 23.10.2025
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 04.11.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Kristoffer Sivertsen (FrP)

Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Er arbeidet med en videreutviklet fastprisordning på strøm for bedrifter igangsatt, når kan vi forvente en videreutviklet fastprisordning på strøm for bedrifter, hvordan skal den videreutvikles og når kan vi forvente den videreutviklede ordningen, og vil den videreutviklede fastprisordningen utjevne prisforskjellene mellom strømsonene og la bedrifter i hele Norge konkurrere på like strømprisvilkår?

Begrunnelse

Til Aftenbladet 31. januar 2025 sa statsråden følgende om fastprisavtaler for næringslivet: «ordningen skal videreutvikles».
Særlig har NO2, som produserer mest kraft, vært utsatt for høye strømpriser og bedrifter der opplever vanskeligere konkurransevilkår på tross av fastprisavtaler som flere bedrifter omtaler som dårlige. Særlig for bedrifter som konkurrer mot virksomheter andre steder i andre strømsoner. Det er avgjørende at det kommer bedre strømprisløsninger for bedrifter - særlig i NO2.
Fremskrittspartiet har på sin side foreslått en makspris på 50 øre kwh også for bedrifter.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Spørsmålet gjelder en «videreutviklet fastprisordning på strøm for bedrifter». Jeg legger til grunn at det siktes til unntak i grunnrenteskattene for vannkraft og landbasert vindkraft for fastprisavtaler på strøm. Unntaket skal legge til rette for fastprisavtaler og bidra til økt forutsigbarhet for næringslivet, og gjelder standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet med varighet på tre, fem eller sju år.
Formålet med grunnrenteskatt er at fellesskapet skal få en andel av den ekstraordinære avkastningen fra utnyttelsen av våre begrensede naturressurser. Inntekter fra nøytrale grunnrenteskatter kan benyttes til å holde vridende skatter lavere og dermed gjøre skattesystemet som helhet mer effektivt.
I grunnrenteskattene for vannkraft og landbasert vindkraft verdsettes kraften som hovedregel til spotmarkedspris. Spotmarkedsprisen gir et objektivt uttrykk for hva kraften på ethvert tidspunkt kan selges til, og gir derfor et godt uttrykk for grunnrenten. Spotmarkedspriser fungerer også som en normpris som begrenser skattyters muligheter til skattemessige tilpasninger. At grunnrenteskatten tar utgangspunkt i spotmarkedspriser er ikke til hinder for at kraftselskapene kan tilby fastprisavtaler, som beskrevet bl.a. i Prop. 2 LS (2023–2024) boks 5.1.
Det er enkelte unntak fra hovedregelen om spotmarkedspris ved beregning av grunnrenteinntekt. I grunnrenteskatten for vannkraft gjelder det blant annet for avtaler om industrikraft og konsesjonskraft. I grunnrenteskatten for landbasert vindkraft er det unntak for fastprisavtaler inngått før forslaget om innføring av grunnrenteskatten ble offentliggjort, samt enkelte fremtidige fastpriskontrakter.
Kontraktsunntaket for standardiserte fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft ble innført høsten 2022 etter innspill fra næringen, jf. Prop. 1 LS (2022-2023). Unntaket var ment å være en midlertidig ordning for å legge til rette for forutsigbare strømutgifter for næringslivet i en periode med ekstraordinært høye strømpriser. Unntaket ble innført også i grunnrenteskatten for landbasert vindkraft da denne skatten ble innført med virkning fra 2024. For slike avtaler baseres kraftprodusentens grunnrenteskattepliktige inntekt på prisen i fastprisavtalene, i stedet for spotmarkedspris.
Kontraktsunntaket gjelder standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, og det er blant annet forutsatt at avtalene inngås for tre, fem eller sju år, for et fast, avtalt volum og med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene. Disse vilkårene er innført for å motvirke tilpasningsmuligheter og provenytap.
Selv om kontraktsunntaket forutsetter at fastprisavtalene inngås for et fast avtalt volum, er det ikke et krav at det avtales levering av samme volum hver time gjennom hele avtaleperioden. Strømleverandørene har også utviklet mer fleksible fastprisavtaler, blant annet med såkalte sesongprofiler. De tar hensyn til høyere forbruk i vintermånedene. Avtalene kan også tilpasses den enkelte bedrifts forbruksmønster helt ned på timenivå gjennom hele året, for eksempel slik at man avtaler høyere volum på dagtid og virkedager. Det har gitt vesentlig større fleksibilitet for bedriftene, og betydelig redusert behovet for fastprisavtaler med variabelt volum.
Tidsbegrensningen for unntaket ble fjernet i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, Prop. 1 LS (2024-2025). Det ble ikke foreslått endringer i dette unntaket i statsbudsjettet for 2026.
Forslaget i statsbudsjettet for 2026 om redusert avgift på elektrisk kraft vil imidlertid bidra til lavere strømutgifter også for bedrifter.