Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:208 (2025-2026)
Innlevert: 23.10.2025
Sendt: 23.10.2025
Besvart: 30.10.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Regjeringen har, tilsynelatende i strid med intensjonene bak forliket om Havbruksmeldingen som la opp til en helhetlig gjennomgang, valgt å foreslå en utredning og i 2027 innføring av en avgift på tapt fisk i havbruksnæringen.
Hva er bakgrunnen for at regjeringen nå ser vekk fra enighet i Stortinget som AP selv har stått bak?

Begrunnelse

Regjeringen har i forbindelse med Statsbudsjettet varslet utredning av en avgift på tapt fisk for havbruksnæringen, med ikrafttredelse i 2027. I praksis er dette en forsering av enkeltelementer fra forliket om Havbruksmeldingen, og i strid med merknader Arbeiderpartiet i innstillingen til Dyrevelferdsmeldingen har stilt seg bak.
Gjennom et bredt forlik i våres ble det oppnådd enighet om behovet for en helhetlig gjennomgang av ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, ref. Innst. 525 S (2024-2025) om «Fremtidens havbruk - Bærekraftig vekst og mat til verden». Herunder at «overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret». Videre ble partiene i forliket enige om at «partiene er enige om å ikke fremme alternative flertall i forslag eller merknader som utfordrer enigheten i denne avtalen». Arbeiderpartiet var en del av dette forliket.
I forbindelse med behandlingen av Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8, 2024-2025, Innst. 200 S, 2024-2025) slo et flertall som inkluderte Arbeiderpartiet, fast at «det ikke er formålstjenlig med en regulatorisk grense for uakseptabel dødelighet».
Videre stilte et annet flertall inkludert Arbeiderpartiet seg bak at «Ambisjonen om høy overlevelse bør omfatte all husdyrproduksjon. For kunne å realisere dette må beregnings- og vurderingsgrunnlaget for overlevelse i de ulike produksjonsfasene være enhetlig, korrekt, faglig forankret og tilpasset det spesifikke biologiske risikobildet for hver dyreart».
Arbeiderpartiet sluttet seg også til følgende flertallsmerknad: «Når det gjelder havbruk, vil dette flertallet særlig understreke at denne næringen spiller en viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. God fiskehelse er avgjørende for velferden til akvatiske dyr, og det er viktig at tiltak for forbedret fiskevelferd tar hensyn til både biologiske, økonomiske og konkurransemessige faktorer».

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Stortinget har bedt regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk.
Videre har Stortinget bedt regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot 5 pst.

Utredningen av en avgift på tapt fisk er en del av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak og et virkemiddel som vil kunne fungere i ulike reguleringsmodeller. Regjeringen er opptatt av gode prosesser, og som signalisert i meldingen vil vi utrede innretning av en slik avgift, for å legge til rette for en treffsikker utforming slik at fiskevelferden kan bedres. Utformingen vil høres, slik at oppdrettere og andre interessenter kan fremme sine synspunkter. Regjeringen har ikke konkludert om hvorvidt, og eventuelt når, en avgift skal foreslås innført. Et eventuelt forslag vil, som vanlig, bli behandlet av Stortinget i forbindelse med de alminnelige budsjettprosessene.

Regjeringen jobber langs flere spor for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak og enigheten mellom partiene i forbindelse med behandlingen av havbruksmeldingen, og ser dette i sammenheng der det er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og stabilitet for næringen. Samtidig er det fattet en rekke anmodningsvedtak og oppfølgingen av disse er omfattende. Det er derfor hensiktsmessig å drive fram prosesser der dette ikke utfordrer helheten i den fremtidige reguleringen av havbruksnæringen. Som eksempel fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet nylig endringer i regelverket som innebærer at selskap kan ta i bruk nedjustert produksjonskapasitet i lukkede anlegg.