Rune Midtun (FrP): Vil kommunal- og distriktsministeren sikre forenkling, reduserte kostnader og underfinansiering, og redusere kostbar detaljstyring av kommunene, og kan vi forvente at ministeren gjør tiltak umiddelbart, eller skal vi vente til flere kommuner havne på Robek listen?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet er at over halvparten av kommunene i Norge i fjor gikk med underskudd. På noen få år har vi sett over en dobling av antall kommuner på ROBEK, og KS melder om den verste pengekrisen i norske kommuner på 40 år. Når kommuner tømmer disposisjonsfond og rykker nærmere ROBEK, trengs forutsigbarhet for kommuneøkonomien og trygg styring.
Jeg viser til regjeringens fremlagte statsbudsjett for 2026, fremlagt 15. oktober 2025.
Staten blir rikere, mens kommunene blir fattigere. Enten må oppgavene bli færre, eller så må overføringene bli større. Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett ikke opp til noen av delene.
Kommunalministeren skryter av 4,2 milliarder mer til kommunesektoren neste år. I realiteten er det kun 1,3 milliarder til kommunesektoren, etter korrigering for demografi endringer.
Av dette går 1,1 milliarder til kommunene og 0,2 milliarder kroner til fylkeskommunene.
Dette er altfor lavt, og vil derfor ikke bidra til annet enn å forsterke de massive kuttene i tjenestetilbudet lokalpolitikere over hele landet nå står overfor.
Innbyggerne våre møter kommunen hver eneste dag gjennom skolen, i eldreomsorgen, i barnehagen, i fritidsklubber, på biblioteket og alle de andre tjenestene som leveres. Disse tjenestene er nå under et ekstremt press.
Det må nå kuttes massivt i alle velferdstjenester til innbyggerne.
Regjeringen skriver i sitt eget statsbudsjett at forventningene “til hvilke oppgaver kommunene kan og bør løse har vært høye, og kommunene og fylkeskommunenes styring har vært utfordret av statlige krav og reguleringer” [Meld. St. 1: Nasjonalbudsjettet 2026, side 63]. Det fremgår også at det “etter en lang periode med god kommuneøkonomi, gjenspeilet i gode netto driftsresultater og sparing i disposisjonsfond, er det nå mange kommuner som står i en utfordrende situasjon.” [Meld. St. 1: Nasjonalbudsjettet 2026, side 63].
Det er fint at regjeringen anerkjenner at kommunesektoren har mange statlige krav og reguleringer. For mange statlige krav og reguleringer utfordrer gjennomføringen av kommunenes oppgaver og kvaliteten i velferdstjenester. Det må derfor kuttes i oppgaver. Kommunene trenger mer handlekraft og mindre utredninger fra regjeringen.