Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): I skrivende stund forhandler fiskebåtrederi om langsiktige leveranser med bunkerleverandører i utlandet og tankbåtoperatører, som følge av forslag til økning i CO₂-avgift. Det vil føre til at flere fartøy bunkrer fra bunkersfartøyer i utenlandet eller i internasjonalt farvann og følgelig går da særlig samfunnene i Finnmark og Troms glipp av disse anløpene
Ser Statsråden at CO₂-avgiften for fiskeflåten kan føre til redusert beredskap og lavere aktivitet for næringsliv, med negative følger for hele regionen og demografiutviklingen?

Begrunnelse

Regjeringa sendte ut en pressemelding 15.10.2025 om styrket innsats for nordområdene, hvor utenriksministeren var tydelig på at i møte med dagens utfordringsbilde og geopolitiske situasjon, har det aldri vært viktigere at vi får et bærekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord. Regjeringen peker på viktigheten av beredskapen og opprettholdelse av bosetning i nord.
Dette står i sterk kontrast til at Regjeringen samtidig legger opp til å gjeninnføre CO₂-avgiften på fiskefartøy i utenriksfart. Dette vet vi vil føre til at havfiskeflåten vil søke vekk fra norske havner. Uteblir havfiskeflåten fra nordnorske havner vil det føre til redusert beredskap og lavere aktivitet for næringslivet, med negative følger for hele regionen og demografiutviklingen.
Fiskeflåten har i praksis ikke noen alternativer til diesel. CO₂-avgiften bidrar derfor ikke til grønn omstilling, men den svekker fiskeflåtens konkurransekraft og verdiskapingen langs kysten. En samlet fiskerinæring og miljøstiftelsen Zero har lenge advart mot konsekvensene - en avgiftspolitikk som øker miljøutslippene. Norges Fiskarlag tar til orde for at CO₂-avgiften for 2025 må kompenseres fullt ut, og at fiskeflåten i 2026 gis fritak fra CO₂-avgiften så lenge alternative energibærere ikke er tilgjengelig. Regjeringen foreslår å øke kompensasjonsordningen med 140 mill. til 640,4 mill. kroner, men bevilgningen vil bare dekker 40 - 50 % av innkrevd avgift.
Bunker Oil som har anlegg i Kirkenes, Båtsfjord, Honningsvåg samt Hammerfest, og de vil være viktig i et beredskapshensyn. Disse mister grunnlaget dersom havfiskeflåten uteblir, og mye av fangsten som i dag blir levert til landindustrien i nord vil bli levert andre steder. Andre nasjoners fartøyer unngår også Norske havner grunnet CO₂-avgiften. De benytter utenlandske tankfartøyer i internasjonalt farvann, men vil helst inn til Norge. Fjernes CO₂-avgiften vil disse fartøyene søke mot havn og «tenne lys i husan igjen».
Bunker Oil selger i snitt 20 mill. liter drivstoff pr. mnd. til havfiskeflåten. I perioden 1 juli til 20. juli da det var avgift på utenriksfart kan de dokumentere at det var 8 mill. som ble bunkret ute. Dersom avgiften hadde vart måneden ut ville bortfallet blitt 12 mill. liter - altså over halvparten av salget og dette ville akselerert om avgiften økes.

Svar

Jens Stoltenberg: En grunnpilar i norsk klimapolitikk er at forurenser skal betale for sine utslipp. I dag er 85 pst. av norske utslipp priset gjennom klimaavgifter eller EUs kvotesystem. Det er viktig at også fiskeflåten i størst mulig grad omfattes av dette prinsippet. En CO₂-avgift på fiskeflåten gir insentiver til å kutte utslipp. Når prisen på fossilt drivstoff øker, gir det insentiver til et mer drivstoffeffektivt fiske. Energibesparende tiltak, både tekniske og operasjonelle, er mulige å gjøre i dag. Det er også mulig å bruke høyere andel biodrivstoff eller LNG og biogass som alternative energibærere. En CO₂-avgift gir også et viktig langsiktig prissignal som er nødvendig for å utvikle klima- og miljøvennlig teknologi.
Norge har valgt en løsning hvor fiskere får kompensert om lag 50-70 pst. av kostnadene til CO₂-avgift basert på fangstverdien til fartøyet. Ordningen bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået og lønnsomheten i næringen. Samtidig bevares insentivene som CO₂-avgiften gir til mer drivstoffeffektiv drift.
Regjeringen er bevisst på at CO₂-avgiften kan ha sideeffekter som økt karbonlekkasje, med tilhørende negative konsekvenser for norsk bunkringsnæring langs kysten. Risikoen for slike virkninger er grunnen til at regjeringen ikke har foreslått å trappe opp satsen for fiske og fangst i fjerne farvann fra 25 til 50 pst. av det generelle avgiftsnivået på klimaavgiftene i 2026, slik det ble varslet i Klimastatus og -plan for 2025. Det er særlig den havgående fiskeflåten – som har muligheter til å bunkre i utenlandsk havn – som benytter dagens reduserte avgiftssats (0,93 kroner per liter) for fiske og fangst i fjerne farvann. Regjeringen har også foreslått å øke kompensasjonsordningen under Garantikassen for fiskere fra 500 til 640 mill. kroner i 2026, samt å innføre en mellomsats i CO₂-avgiften på mineralske produkter til de som fisker både i nære og i fjerne farvann. Disse forslagene vil gjøre det mer attraktivt å bunkre i Norge.
Norge er ikke alene om å ha CO₂-avgift på drivstoff til bruk i fiske. Island har en CO₂-avgift som er i overkant av 2 NOK per liter drivstoff – langt høyere enn dagens sats for fiske og fangst i fjerne farvann. I tillegg gis det ikke kompensasjon ved bunkring av drivstoff på Island.
Mineralske produkter til fartøy i utenriksfart er fritatt for CO₂-avgift. Det har vært en markant økning i bruken av dette fritaket for fiskefartøy de siste par årene. I motsetning til fiskefartøyene er store deler av utenriks sjøfart omfattet av EUs kvotesystem og betaler dermed for sine utslipp. Fiskefartøy som benytter fritaket for utenriksfart, blir dermed unntatt all form for karbonprising. Et vilkår for å benytte fritaket for utenriksfart er at fartøyet etter bunkring i Norge går direkte til utenlandsk havn før det eventuelt starter fiske. Dette fører til lengre gangtid til fiskefeltene, økte klimagassutslipp og mindre effektiv ressursbruk. Det mener jeg er uheldig.
Jeg er allerede, sammen med klima- og miljøministeren og fiskeri- og havministeren, i gang med et arbeid der vi følger med på utviklingen og vurderer hvilke virkemidler som er hensiktsmessige for klimaomstillingen i fiskeflåten. På bakgrunn av dette vil vi ta stilling til fiskefartøys videre adgang til å benytte seg av fritaket for utenriks sjøfart i 2026.