Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsråden at det er «mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket» at jordloven skal forhindre fradeling i denne saken?

Begrunnelse

Et sterkt jordvern er viktig, særlig i saker der det er stort press på matjorda, spesielt rundt de større byene. Hensynet til matberedskap kan lett tape i møtet med kapitalsterke utbyggere. Samtidig er det en forskjell på aktivt drevet matjord og beiteområder i marginalområder. Mange steder i Norge er det et større problem med manglende tilflytting enn press mot matjorda.
Derfor er det viktig at det lokale folkevalgte skjønnet har en viss mulighet til å veie bosettingshensyn opp mot jordvernet for å sikre tilflytting og utvikling i hele Norge i saker som ikke omhandler aktivt drevet matjord. Dette var også bakgrunnen for at Senterpartiet og Ap i regjering innførte en differensiering mellom by og land i de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet.
I formålsparagrafen til jordloven heter det at loven skal legge til rette for at jordviddene i landet «kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket». Verken samfunnet eller de som driver aktivt i landbruket er tjent med forgubbing eller fraflytting i bygdene våre.
Derfor bør vi heie på unge mennesker som ønsker å flytte ut av storbyene og prøve livet på landet. Tre av de som ønsker å flytte til Vingelen i Tolga er Inga Trøan Sundt, Sondre Ninive Andersen og datteren Helga. De ønsker å bosette seg i grenda «Nordate» i Vingelen. Der har familien søkt om å fradele en tomt på to mål på et areal som dagens grunneier mener er «lite hensiktsmessig for moderne drift» og som verken er sådd eller slått siden 90-tallet.
Et enstemmig formannskap i Tolga har sagt ja til fradelingen, men statsforvalteren i Innlandet sa nei med bakgrunn i jordloven.
Statsforvalteren i Innlandet har i ettertid uttalt at det får være grenser for når kommunene kan påberope seg bosettingshensyn så lenge det finnes boligtomter i andre deler av kommunen. En avstand til nærmeste regulerte boligtomt på 3,5 kilometer blir omtalt som «for snevert» til å godkjenne fradelingen i «Nordate» i Vingelen.
Til sammenligning er 3,5 kilometer avstanden fra Norsk skogbruksmuseum til «nykrysset» mellom rv. 3 og rv. 25 i Elverum, fra Ottestad til Domkirkeodden på Hamar eller fra Haverslia til Vidsyn på Tynset.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Det er bra at folk ønsker å bosette seg i distriktene. Samtidig er det er viktig å bevare både dyrka og dyrkbar jord.
Kommunen fatter vedtak i første instans i saker om deling etter jordlova § 12 første ledd. Statsforvalteren er klageinstans på vedtak kommunen fatter etter jordlova. Som klageinstans kan statsforvalteren omgjøre kommunens vedtak dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, jf. forvaltningsloven § 35 tredje ledd.
I saker som dette, der statsforvalteren har omgjort kommunens vedtak med begrunnelse i offentlige interesser, kan omgjøringsvedtaket påklages. Saken det vises til i spørsmålet er påklaget og klagen ligger til behandling i Landbruksdirektoratet. Det er ikke riktig av meg å uttale meg om en slik sak som ligger til behandling i forvaltningen, ut over at klager nå får en ny vurdering av de hensynene kommunen vektla i sitt vedtak, opp mot andre offentlige interesser. Det bidrar til rettssikkerhet.