Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:235 (2025-2026)
Innlevert: 24.10.2025
Sendt: 24.10.2025
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 31.10.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Julie E. Stuestøl (MDG)

Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Kan statsråden redegjøre for hvordan UNE/UDI kan gjennomføre forholdsmessighetsvurderingen for å best mulig ivareta Stortingets intensjon om at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av deres foreldre eller besteforeldre?

Begrunnelse

Ved revisjonen av statsborgerloven i 2018 ble det lovfestet at det skal gjennomføres en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall av statsborgerskap. Vurderingen er konkret, og skal basere seg på hvorvidt tap av statsborgerskap utgjør et urimelig inngrep sett i lys av personens tilknytning til Norge sett opp mot alvorligheten av grunnlaget for tilbakekallet. Vurderingen skulle skje innenfor de menneskerettslige grensene.
Det ble også presisert at barns statsborgerskap som hovedregel ikke skal tilbakekalles som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre, i tråd med Stortingets vedtak 651, jf. Dokument 8:33 S (2016-2017).
Til tross for lovgivers tydelige intensjon om å myke opp regelverket for tilbakekallelse av statsborgerskap, fattes det fortsatt vedtak der personer som kom til Norge som barn mister sitt statsborgerskap, selv om de ikke kan bebreides for feil opplysninger gitt i søknaden.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Spørsmålet besvares av arbeids- og inkluderingsministeren, som rette statsråd.
Da Stortinget i 2019 vedtok å endre regelverket for tilbakekall av statsborgerskap, jf. Prop. 141 L (2018–2019), ble det lovfestet at det i alle saker om tilbakekall skal foretas en konkret og individuell forholdsmessighetsvurdering. Vurderingen skal ta utgangspunkt i forholdets alvor og personens tilknytning til riket, og skal skje innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser.
Det ble samtidig lovfestet at personer som søkte om eller ervervet statsborgerskap før fylte 18 år, ikke kan miste sitt statsborgerskap som følge av at foreldrenes statsborgerskap tilbakekalles, eller som følge av uriktige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre. Det ble videre lovfestet et begrenset unntak fra hovedregelen, som åpner for tilbakekall der den det gjelder, etter en konkret vurdering, ikke anses å ha sterk tilknytning til riket.
Hvorvidt en person anses å ha sterk tilknytning til riket eller ikke, skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering hvor flere momenter er relevante, som botid, språk, skolegang, alder, arbeid, deltakelse i fritidsaktiviteter, langvarig opphold utenfor riket, tilknytning til opprinnelseslandet, om personen har søsken som beholder sitt norske statsborgerskap m.m.
På oppdrag fra mitt departement har Oslo Economics evaluert hvilken effekt lovendringene har hatt på praksis. Rapporten «Tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger mv. – endringer i statsborgerloven §§ 26 og 27» ble publisert i juni i år.
Departementet er i gang med å vurdere rapportens anbefalinger og om det er behov for ytterligere presiseringer i instruksen til UDI.