Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:236 (2025-2026)
Innlevert: 24.10.2025
Sendt: 24.10.2025
Besvart: 03.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Julie E. Stuestøl (MDG)

Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at forvaltningen har endret praksis hva gjelder definisjonen av begrepet “mishandling” etter utlendingsloven § 53, for å sikre at sårbare kvinner får beskyttelsen de har behov for, og hvordan sørger statsråden for at denne rettigheten er kjent for dem som kommer på familiegjenforening?

Begrunnelse

Den 8. oktober avdekket NRK hvordan UDIs praktisering av “mishandlingsparagrafen” (utlendingsloven § 53) innebærer at mange kvinner som blir utsatt for fysisk vold (slag, lugging, dytting i vegg, kvelertak) ikke kvalifiserer til individuell beskyttelse under samme paragraf.
NRK-saken bygger på en rapport gjennomført av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som har sett på UDIs bruk av utlendingsloven § 53 i saker fra 2022-2023. LDO sier etter funnene at de er bekymret for at UDIs definisjon av begrepet “mishandling” er så høy at mange som vil ut av voldelige forhold, ikke tør å be om hjelp for dette, i frykt for å ikke få beskyttelsen de har krav på. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har samme inntrykk.
UDI innrømmer selv at enkelte av sakene i LDOs gjennomgang kan ha vært brudd på UDIs egne retningslinjer.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Som jeg understreket i mitt svar av 30. september i år på spørsmål nr. 3187 fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt, er vold i nære relasjoner alvorlig kriminalitet som Norge er forpliktet til å forebygge og bekjempe. Lovgiver har gjennom den såkalte mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b ønsket å sikre at ofre for mishandling i nære relasjoner ikke tvinges til å velge mellom å reise ut av Norge og å bli værende i en voldelig familierelasjon. Terskelen for opphold etter bestemmelsen er derfor lav.
Bakgrunnen for representantens spørsmål er en rapport gjennomført av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om praktiseringen av utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, og LDOs uttalelser til NRK 8. oktober d.å. om at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan ha en for høy terskel for hva som er mishandling i flere saker. Jeg merker meg at UDI i samme mediesak uttaler at sakene ikke nødvendigvis gir et helhetlig bilde av saksbehandlingen, men samtidig at UDI er enig i flere av funnene og anbefalingene fra LDO og at rapporten gir viktige innspill til UDIs forbedringsarbeid.
Jeg legger til grunn at UDI følger opp egen praksis for å sikre at denne er i tråd med lovgivers intensjon, slik den fremgår av lovens forarbeider. Hva gjelder departementets videre oppfølging av problemstillingen viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 3187 fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.
Jeg viser også til tiltak 61 i Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028), hvor det fremgår at regjeringen vil styrke informasjonen om rettigheter og hjelpetilbud for voldsutsatte til personer som kommer til Norge i familieinnvandring. Som en oppfølging av dette tiltaket er det etablert et prosjekt («INFOVOLD: Bedre informasjon – raskere vei til hjelp») ledet av FAFO. Prosjektet skal utvikle målrettede informasjonstiltak om rettigheter og hjelpetilbud til familiegjenforente som opplever vold og negativ sosial kontroll. Prosjektet avsluttes i november 2026.