Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:241 (2025-2026)
Innlevert: 24.10.2025
Sendt: 27.10.2025
Besvart: 11.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Hvordan vil regjeringen sikre en tydelig politisk oppfølging av Riksrevisjonens arbeid og sørge for at anbefalingene faktisk fører til konkrete forbedringer i habiliterings- og rehabiliteringstilbudet over hele landet?

Begrunnelse

Riksrevisjonens undersøkelser av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene har avdekket betydelige mangler og store geografiske forskjeller i tilbudet. Mange aktører i feltet uttrykte under budsjetthøringen i helse- og omsorgskomiteen en bekymring for at oppfølgingen av dette arbeidet ikke vil bli gjenstand for reell politisk behandling, og at Riksrevisjonens funn risikerer å bli lagt i en skuff.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Rehabiliteringstjenester er viktige for å hjelpe personer til å gjenvinne eller opprettholde sin funksjon og mestre egen helse. Tjenester som er med på å forebygge, understøtte mestring og hjelpe personer til å ha et godt funksjonsnivå, er sentralt for å redusere bruk av helsetjenester og dermed bidra til bærekraft i helse- og omsorgstjenestene. Videre er habiliterings- og rehabiliteringstjenester viktig for livskvalitet og muligheten til å leve gode liv med ulike funksjonsutfordringer.
Forskning og innovasjon bidrar til stadig bedre måter å diagnostisere, behandle og samhandle om tilstander som gir nedsatt funksjon. Evalueringen av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017 – 2019), innspill til arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten (2024) viser samtidig at det fremdeles er utfordringer knyttet til fagområdene.
Utfordringene dreier seg blant annet om at det er geografiske forskjeller i tilgang til kompetanse og tjenestenes kapasitet. Det er fortsatt også et mangelfullt datagrunnlag for å ha tilstrekkelig kunnskap om innhold og virkning av de ulike tjenestene. Evalueringen viste at flere kommuner ikke hadde planer for sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og at ansvarsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan gjøres tydeligere.
Rehabiliteringsbehov etter for eksempel hjertesykdom, lungesykdom og muskel- og skjelettlidelser er de fleste kommuner vant til å håndtere. For mindre vanlige sykdommer, som Parkinsons sykdom og MS, eller pasienter med behov for rehabilitering etter sansetap, kan kommunene mangle erfaring og kompetanse. Det er behov for veiledning og ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kompetansenettverk og samarbeid mellom kommuner. Det kan også være vanskelig å finne informasjon om hvilke tilbud som er tilgjengelige, og pasient eller pårørende opplever å måtte koordinere tjenestetilbudene selv.
Vi ser et tydelig bilde av behov for bedre oppfølging, bedre samarbeid mellom tjenester og kortere ventetid.
Dette er bakteppet for to oppdrag jeg har gitt til Helsedirektoratet. For det første har jeg bedt Helsedirektoratet om å lage en handlingsplan for rehabiliteringsfeltet. Handlingsplanen skal blant annet følge opp funn fra Riksrevisjonens rapport. For det andre har jeg gitt et oppdrag om å lage en handlingsplan for habilitering. Helsedirektoratet er godt i gang med arbeidet med begge planene.
Planene skal svare opp utfordringsbildet, peke på innsatsområder og på den måten bidra til konkrete forbedringer i habiliterings- og rehabiliteringstilbudet over hele landet. Fagpersoner, brukerorganisasjoner og forskningsfeltet er med i arbeidet med å utvikle planene. Dette mener jeg er viktig, fordi de ulike gruppene gir legitimitet og sørger for et godt utgangspunkt for politiske prioriteringer.
Det overordnete formålet med handlingsplanene er å beskrive nasjonale myndigheters planer for fag- og tjenesteutviklingen av fagområdene habilitering og rehabilitering. Handlings¬planene skal først og fremst være planer med faglig innhold og retning, og ligger derfor til Helsedirektoratet. Det tas sikte på at handlingsplanene skal være klar på nyåret.
Jeg har også gitt de regionale helseforetakene føringer i styringsdokumentene for 2025 om at de skal følge opp funn i Riksrevisjonens rapport.
Tilgang på data er viktig for å utvikle tjenestene. Riksrevisjonen pekte på at et mangelfullt datagrunnlag har gjort det vanskelig å ha tilstrekkelig kunnskap om innhold og virkning av de ulike tjenestene. Derfor jobber Helsedirektoratet med å forbedre datagrunnlaget for habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Et godt datagrunnlag legger til rette for å kunne drive tjenesteutvikling og veiledning. Helsedirektoratet har lansert to dashbord for habiliteringsfeltet. Disse er tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider. Dashbordene inneholder data om kommunale helse- og omsorgstjenester på helsefellesskapsnivå, og gir detaljert innsikt i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester for personer som har mottatt habilitering i spesialisthelsetjenesten. Her kan man sammenligne data på tvers av helsefelleskapene.
De politiske rammene for habiliterings- og rehabiliteringsområdene er gitt gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og forsterkes gjennom arbeidet med en helsereform og en helsepersonellplan.
Helsereformutvalget skal foreslå modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Habilitering og rehabilitering er viktig tjenesteområder både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Helsereformutvalgets forslag skal behandles av Stortinget, og vil bli gjenstand for reell politisk behandling.
Tilgangen på og bruken av tilgjengelig helsepersonell vil være avgjørende for kvaliteten på helsetjenestene, herunder habilitering og rehabilitering. Regjeringen vil derfor også søke bred enighet om Helsepersonellplan 2040, som skal sikre tilstrekkelig personell og effektiv ressursbruk for fremtiden.
Norge skal ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse. Vår felles helsetjeneste skal være førstevalget for innbyggere og medarbeidere. Målet er en felles helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av sykehus og kommuner.