Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:260 (2025-2026)
Innlevert: 26.10.2025
Sendt: 27.10.2025
Besvart: 03.11.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil barneministeren se på muligheten for å innføre et nasjonalt barnevernssystem for informasjonsflyt for alle kommunale barneverntjenester?

Begrunnelse

I flere saker i VG om familier som flytter fra barnevernet, tar barneminister Lene Vågslid til ordet for å få på plass bedre nasjonal statistikk over familier som har sak hos barnevernet, og som flytter både ut av landet og mellom kommuner.
Tidligere har utfordringene med ulike barnevernsystem vært diskutert, og spørsmålsstiller har oppfattet det slik at man jobber med bedre system og rutiner på tvers av kommuner. Det er litt uklart hva barneministeren mener. Vil ministeren i tillegg til å få på plass nasjonal statistikk over flyttinger, å se på muligheten til å innføre et nasjonalt barnevernsystem for alle kommunale barneverntjenester for å sikre god informasjonsflyt mellom de kommunale barneverntjenestene, om ikke bør det presiseres.
Per nå kan en familie flytte fra kommune til kommune, og dersom det ikke blir meldt bekymring til ny bostedskommune, vil ikke barneverntjenesten i ny kommune ha kjennskap til tidligere kontakt med en annen barneverntjeneste om ikke familien selv nevner dette. Dette gjelder de sakene der det kanskje ikke er alvorlig nok i seg selv at de flytter og at dette utløser en bekymringsmelding, men der bekymringen over tid eller totalt sett ville utløst retten til tiltak fra barneverntjenesten. Eller der det ikke blir oppgitt hvor de flytter og dermed ikke mulig å melde bekymring videre til ny kommune. Per nå jobber de ulike kommunale barneverntjenesten i ulike systemer som ikke snakker sammen, og de er prisgitt ærlighet fra familier eller bekymringsmeldinger fra tidligere barneverntjenester for å se historikken og helheten til et barn og en familie for å kunne iverksette riktig hjelp til riktig tid. Dette har jeg mottatt noen bekymringsmeldinger knyttet til slik problematikk.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Jeg er, som representant Hjemdal, opptatt av at barnevernstjenestene skal ha tilgang til opplysningene de trenger for å kunne hjelpe og beskytte barn mot omsorgssvikt. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. For å ivareta dette ansvaret er barnevernstjenestene avhengig av opplysninger om barnets omsorgs- og livssituasjon. Samtidig er barnevernet avhengig av tillit og samarbeid, både med familier i barnevernet og med andre myndigheter. Dagens regelverk bygger derfor på en avveiing mellom barnevernets behov for opplysninger for å kunne undersøke barns omsorgssituasjon og iverksette nødvendige barnevernstiltak, og hensynet til personvernet til de personene sakene gjelder. Jeg er på denne bakgrunnen skeptisk til å etablere ett system der alle landets barnevernstjenester har tilgang til opplysninger om alle saker. Det ville være et veldig inngrep i personvernet, og dessuten kunne skade tilliten til tjenestene.
Barnevernstjenestene i ulike kommuner anses å inngå i én felles etat. Dette har blant annet betydning for hvilken rett barnevernstjenesten har til å dele opplysninger i barnevernssaker. Barnevernstjenesten i en kommune kan uten hinder av taushetsplikt formidle opplysninger til barnevernstjenesten i en annen kommune, hvis det er nødvendig for at denne kommunen skal kunne undersøke barns omsorgssituasjon og iverksette nødvendige tiltak.
Jeg vil også vise til at alle offentlige myndigheter har en lovpålagt plikt til å melde fra til barnevernstjenesten ved alvorlig bekymring, jf. barnevernsloven § 13-2. Også barnevernstjenestene selv er omfattet av den generelle meldeplikten.
Men barnevernstjenestenes ansvar for å informere hverandre går lenger enn dette. I 2024 ble det innført en ny bestemmelse (§ 13-5 første ledd) i barnevernsloven som presiserer barnevernstjenestens plikt til å varsle barnevernstjenesten i andre kommuner. Bakgrunnen for presiseringen var blant annet at det ble avdekket svikt og at barnevernstjenester selv i alvorlige tilfeller, ikke hadde informert barnets nye kommune om at barnet og familien hadde flyttet dit. Det ble derfor lovfestet at barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt, skal sende melding til barnevernstjenesten i en annen kommune dersom det er grunn til at denne barnevernstjenesten undersøker om barnet har behov for mer inngripende tiltak enn frivillige hjelpetiltak.
Regjeringen er opptatt av barns trygghet. Det er bekymringsfullt hvis familier flytter, innenlands eller utenlands, for å unngå barnevernet. Selv om jeg er kritisk til ett nasjonalt barnevernssystem, der alle barnevernstjenester har tilgang til alle saker, er det svært viktig at myndighetene har god oversikt og data om barnevernssaker. Som fagdirektorat for barnevernet, har Bufdir som oppgave å utvikle statistikk og analyser om barnevernet.
Det finnes allerede statistikk på nasjonalt og kommunalt nivå om antallet saker der en undersøkelsessak blir henlagt fordi familien har flyttet til en annen kommune. Ifølge statistikken ble om lag tre prosent av undersøkelsessakene i 2024 henlagt fordi familien flyttet til en ny kommune. Jeg har tatt initiativ til å utvide rapporteringen til å dekke også flyttinger til utlandet eller flytting til ukjent sted. Ny rapportering vil også gi informasjon om flytting i flere faser i barnevernets arbeid, for eksempel for barn som mottar hjelpetiltak. Bedre rapportering og statistikk vil gi oss mer kunnskap om omfanget av flyttinger.