Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:264 (2025-2026)
Innlevert: 27.10.2025
Sendt: 27.10.2025
Besvart: 05.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Finn Krokeide (FrP)

Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Mener statsråden at rekrutteringsannonser på sosiale medier som søker etter personer villig til å begå kriminalitet mot vederlag er tilstrekkelig kriminalisert, hvilke straffebud er anvendelige for å ramme selve annonseringen isolert, herunder hvilke etterspurte handlinger rammes og er det planlagt å fremme lovendringsforslag som utvider kriminaliseringen av denne typen rekrutteringsannonser, og hvordan tenker statsråden i så fall at dette skal harmoniseres med straffelovens § 5?

Begrunnelse

Det vises til medienes dekning av den urovekkende utviklingen av kriminalitetsbildet i Norge. Det er særlig bekymringsfullt å se kriminalitetsutviklingene blant barn og unge, hvor lovbryterne blir stadig yngre og kriminaliteten stadig grovere. Et fenomen som har vært omtalt i flere mediesaker om den eskalerende kriminaliteten, er hvordan alvorlige kriminalitet legges ut som «oppdragsannonser» på sosiale medier. Det søkes med dette etter personer som mot vederlag er villige til å begå alvorlige forbrytelser. Denne formen for «kriminalitetsannonser» er et velkjent trekk fra hvordan kriminalitetsbildet lenge har artet seg i vårt naboland Sverige. Til tross for dette har «offentlig annonsering» av kriminalitet neppe vært i lovgivers tanker tidligere.
Annonsering på sosiale medier med mål om å finne personer som er villig til å begå kriminalitet mot vederlag, er et uønsket samfunnsfenomen som må bekjempes. Et vesentlig spørsmål blir da om gjeldende straffelovgivning i tilstrekkelig grad kriminaliserer denne formen for formidling av alvorlige lovbrudd som «oppdragsannonser» på sosiale medier. Slik spørsmålsstiller ser det, vil det etter gjeldende straffelovgivning være grensen for forsøk (strl. § 16) på overtredelse av forbundsbestemmelsene som vil trekke grensen straffbarheten ved denne typen «oppdragsannonser». Eksempelvis forsøk på overtredelse av forbund om organisert kriminalitet (strl. § 198), forsøk på overtredelse av forbund om grov frihetsberøvelse (strl. § 256), og forsøk på overtredelse av forbund om drap eller betydelig skade på kropp og helse (strl. § 279).
Det bes på denne bakgrunn besvart om statsråden mener dette samfunnsfenomenet med annonsering etter personer som er villige til å begå kriminalitet mot vederlag, er tilstrekkelige kriminalisert med gjeldende straffelovgivning. Videre bes det besvart hvilke straffebud som er anvendelige mot selve annonseringen isolert, altså uavhengig av om et konkret forsøk på å begå den kriminaliteten som annonser faktisk påbegynnes. Avslutningsvis bes det om et svar på om statsråden planlegger å fremme lovendringsforslag som utvider kriminaliseringen av denne typen rekrutteringsannonser.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler spørsmålsstillerens bekymring over den utviklingen vi har sett den siste tiden knyttet til barn og unge som rekrutteres til å begå alvorlig kriminalitet. Denne utviklingen er dypt urovekkende, og regjeringen er krystallklare på at slik rekruttering er uakseptabelt. Arbeidet med å forebygge og bekjempe dette kriminalitetsfenomenet er høyt prioritert, og regjeringen har allerede igangsatt og varslet en rekke nye tiltak for blant annet å motvirke slik rekruttering.
Ett av disse tiltakene er å innføre en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. Et forslag om dette ble sendt på høring 2. september, med høringsfrist 1. desember 2025. En viktig begrunnelse for lovforslaget er nettopp å ramme kriminelle nettverk som bevisst forsøker å rekruttere barn og unge til å begå straffbare handlinger, typisk ved annonsering av kriminelle oppdrag på sosiale medier. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med et lovforslag så raskt som mulig etter at høringsfristen har gått ut.
Jeg er enig med spørsmålsstilleren i at den som tilbyr betaling for straffbare handlinger, for eksempel gjennom annonser på sosiale medier, etter omstendighetene kan straffes for forsøk på overtredelse av straffebud som rammer det å inngå forbund om å begå ulike lovbrudd. Også straff for forsøk på medvirkning til det lovbruddet som annonsen gjelder, kan være aktuelt, for eksempel forsøk på medvirkning til drap eller skadeverk. Videre kan slik annonsering etter omstendighetene rammes som forsøk på overtredelse av straffeloven § 257 om menneskehandel. Bestemmelsen rammer blant annet utnyttelse av en person under 18 år til «tvangsarbeid eller tvangstjenester». Det presset om å begå kriminelle handlinger som denne typen rekruttering gjerne kjennetegnes av, kan innebære at disse vilkårene er oppfylt. Om slike handlinger er straffbare i den enkelte sak, beror på de konkrete omstendighetene, og er opp til påtalemyndigheten og domstolene å vurdere.
Hvorvidt det å utlyse slike oppdrag gjennom rekrutteringsannonser i seg selv er tilstrekkelig kriminalisert etter gjeldende rett, er blant spørsmålene jeg vil se nærmere på i arbeidet med oppfølgingen av lovforslaget om involvering av mindreårige i kriminalitet, som nå er på høring. I høringsnotatet er det uttalt at forsøk på rekruttering av mindreårige til kriminalitet gjennom annonsering av oppdrag på internett og sosiale medier, er ment omfattet av det foreslåtte straffeansvaret. Det er videre uttalt at departementet antar at dette vil være en praktisk viktig straffetrussel, se høringsnotatet side 11 og 15. Jeg er opptatt av å sikre at vi fremmer et lovforslag for Stortinget som vil være et effektivt virkemiddel for å bekjempe rekruttering av mindreårige, blant annet gjennom sosiale medier. Jeg ser derfor frem til å motta og gjennomgå innspill fra høringsinstansene, som vil være viktige for å belyse tematikken og sikre et godt beslutningsgrunnlag.
Når det gjelder spørsmålet om jurisdiksjon, viser jeg til reglene i straffeloven §§ 4, 5 og 7. Etter straffeloven § 4 gjelder norsk straffelovgivning for handlinger foretatt i Norge, og etter § 5 gjelder dette også i stor utstrekning for handlinger foretatt i utlandet av personer med tilknytning til Norge. Ved vurderingen av om straffelovgivningen gjelder for annonsering av kriminelle handlinger fra utlandet, vil § 7 være av betydning. Bestemmelsen fastslår at når straffbarheten av en handling avhenger av eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen er inntrådt eller tilsiktet fremkalt.