Anette Carnarius Elseth (FrP): Kan statsråden bekrefte at det er vanlig praksis å ikke gjøre aktive søk etter innsatte som har rømt fra fengsel fordi de nærmer seg slutten av soningen, og er det i så fall en praksis regjeringen slutter seg til dersom de mener noe med å skjerpe innsatsen mot multikriminalitet og forebygge mot kriminelle nettverk?
Begrunnelse
Lørdag 25. oktober kunne Gjengangeren melde at en innsatt på Bastøy fengsel hadde forsvunnet. Søndag ettermiddag konkluderte fengselslederen på Bastøy med at den innsatte hadde rømt fra fengselet.
TV 2 melder mandag 27. oktober at den rømte innsatte er en serbisk statsborger i 30-årene, som i april 2023 ble dømt til fengsel i seks og et halvt år for medvirkning til grov hvitvasking av 13 millioner kroner. Retten konkluderte med at pengene stammet fra innførsel av 26 kilo kokain.
Politiadvokat i Sør-Øst politidistrikt, Magne Pedersen, uttaler til TV 2 at politiet ikke gjør noen aktive søk etter mannen, og begrunner det med «når en person er mot slutten av soningen, så må man gjøre en vurdering av det. Vi har altså andre arbeidsoppgaver å gjøre».
I februar 2024 skrev skattedirektør Funnemark at det er et samfunnsproblem at økonomisk kriminalitet får for lav prioritet. Resultatet blir da mindre etterlevelse og velferd, og mer kriminalitet.
Ved nedsettelse av en arbeidsgruppe som skal se på økonomisk kriminalitet som hvitvasking 26. juni, uttalte justis- og beredskapsminister Aas-Hansen (Ap) at økonomi er en driver for kriminelle nettverk, og en motivasjon for å bryte loven. Ifølge Aas-Hansen vil Ap-regjeringen bekjempe kriminalitet, og sørge for at kriminalitet ikke lønner seg. Økonomisk kriminalitet skal forebygges.
Ifølge Straffegjennomføringsloven har straff som formål å motvirke nye straffbare handlinger, og skal gjennomføres på en måte som er betryggende for samfunnet.