Skriftlig spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:278 (2025-2026)
Innlevert: 29.10.2025
Sendt: 29.10.2025
Besvart: 05.11.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Mirell Høyer-Berntsen (SV)

Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Arbeiderpartiet vil sikre arbeidsfolk trygge, stabile arbeidsforhold og sosiale rettigheter. Arbeiderpartiet anerkjenner kunstnere som arbeidsfolk.
Hvordan kan da en arbeiderpartiregjering forsvare å kutte SKUDA; en virksomhet som har til hensikt å sikre scenekunstnere trygge, stabile arbeidsforhold og sosiale rettigheter, med 12 % i forslaget til Statsbudsjett for 2026?

Begrunnelse

Institusjonsteatrene har i særtariffavtaler med Norsk Skuespillerforbund forpliktet seg til å ansette 152 skuespillere fast. Dansere har kun to arbeidsgivere med faste ansettelser: Den Norske Opera & Ballett (55) og Carte Blanche (10). Dermed har kun ca. 10 % av skuespillere og et beskjedent antall dansere faste jobber i Norge. Øvrige utøvere arbeider midlertidig, ofte avløst av perioder uten betalt arbeid og uten opptjening av sosiale rettigheter. I kulturlivet omtales disse som «frilansere».
Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) ble etablert under Stoltenberg II-regjeringen for å gi frilansere stabile rammer, samtidig som arbeidsgivere beholder fleksibilitet. SKUDA har 102 ansatte frilansere – 50 dansere og 52 skuespillere – og er dermed den største arbeidsgiveren som har disse gruppene samlet, og den eneste med så mange under samme «tak». SKUDA er en aktiv arbeidsgiver som anerkjenner at kunstnerskap krever kontinuerlig innsats. De ansatte er blant landets fremste scenekunstnere og i fullt arbeid med å utvikle sine kunstnerskap – ikke passive stønadsmottakere.
SKUDA styrker feltet med åpne fagtilbud, mentoringprogram og bransjeseminarer, og er en pådriver for inkludering i scenekunsten. Talentprogrammet SKUDA FUNKIS TALENT, der to utøvere med varig funksjonsnedsettelse ansettes i to år, er nylig lansert. Målet er at arbeidsgivere skal tilby kunstnerisk arbeid til disse og andre med funksjonsnedsettelser.
Til tross for dette foreslås SKUDA kuttet med 3,85 millioner kroner i 2026 – tilsvarende 5 millioner medregnet forventet lønnsvekst. I budsjettdebatten for 2025 sa kulturministeren:

«Skuespiller- og danseralliansen, SKUDA, kom til for en god del år siden, og jeg var veldig glad for at jeg fikk være med på det løftet i sin tid. SKUDA gjør en utmerket jobb. Vi synes det er kjempebra, og derfor har dette vært en allianse som har vært med oss i mange år.»

Ti måneder senere foreslås et stort kutt, samtidig som regjeringen satser på dans med danseløftet på 10 millioner kroner.
SKUDA har bevist sin rolle som en effektiv, målrettet og treffsikker ordning som sikrer anstendige vilkår i et kulturliv preget av midlertidighet. Dette gir samfunnet kunstnere av høy kvalitet som arbeider i hele landet.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) sin primære funksjon er å ansette kunstnere for en viss periode og gi dem lønn, pensjonsopptjening og tilgang til sosiale rettigheter og yrkesskadeforsikring mellom oppdrag, altså i de periodene de er arbeidsledige. Dette er en veldig god ordning for de få kunstnerne det gjelder. Flertallet av kunstnerne er imidlertid ikke ansatt i en slik allianse, og regjeringen vil arbeide for at alle kunstnere skal ha gode vilkår og tilgang til sosiale rettigheter.
Problemet for mange kunstnere er at inntektene er lave. Underbetaling og gratisarbeid er en utfordring. Det gir ikke bare lave inntekter, men også et svakere sikkerhetsnett. For når inntektene er lave, så blir det også lavere innbetalinger til folketrygden, som igjen gir utslag på hva du kan hente ut av folketrygdens ordninger. Derfor er jeg veldig opptatt av å styrke kunstnerøkonomien for alle kunstnere, slik at folketrygdens ordninger også kan fungere for disse. I vår regjeringsperiode har vi økt kunstnerstipendene, iverksatt både en ordning for etablerte scenekunstkompanier og en insentivordning for ny norsk dramatikk, samt styrket institusjonene som er arbeidsgivere for mange kunstnere. Kulturdirektoratet er også i gang med å utarbeide forslag til verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, med innspill fra en referansegruppe fra kunstfeltet selv. Alt dette gjør vi for å bedre kunstnerøkonomien i stort, slik at alle kunstnere skal kunne nyte godt av våre felles velferdsgoder.
I 2026 foreslår vi blant annet å styrke infrastrukturen rundt frilanserne. Institusjonene gir oppdrag til kunstnere, og dansesentrene har stor betydning for produksjon og formidling av dans regionalt. Gjennom en styrking av infrastrukturen for dans, legger vi bedre til rette for utvikling og visning av dans, og derigjennom styrker vi dansernes tilgang til oppdrag.