Pål Morten Borgli (FrP): Hvorfor velger Statens vegvesen og andre offentlige byggherrer nesten uten unntak å bruke de mest kostbare stedstøpte betongløsningene ved bygging av bruer, også i små og enkle prosjekter, når prefabrikkerte elementløsninger har vist seg å gi lavere kostnader, kortere byggetid og gode resultater i land med tilsvarende klimatiske forhold?
Begrunnelse
I Norge benyttes det i hovedsak stedstøpte betongkonstruksjoner ved bygging av bruer, selv i tilfeller der mer industrialiserte løsninger kunne vært både teknisk og økonomisk forsvarlige. Prefabrikkerte betongelementer brukes i økende grad i andre land, som Sverige, Finland og Tyskland, også for mindre bruer og gang- og sykkelbroer. Disse løsningene gir ofte lavere kostnader, redusert byggetid, mindre klimapåvirkning og høy kvalitet. Vi er et land med god kompetanse innen forskaling og betongkonstruksjoner, og vi ser mye solid arbeid rundt om i hele landet. Det er likevel litt underlig, og til og med erfarne fagfolk reagerer på at det benyttes de aller dyreste bordforskalingsløsninger på helt enkle konstruksjoner.
Valget av stedstøpte løsninger i Norge medfører ofte bruk av kostbar bordforskaling, høyere bemanningskostnader, omkjøringer og lengre byggetid. Det kan virke som det er utviklet en praksis der stedstøpt betong anses som standard, selv når enklere og rimeligere metoder kunne vært tilstrekkelige. I flere andre land ser vi gode eksempler der viktige veier holdes åpne selv om en ny bro skal over en veistrekning.
Jeg ber derfor statsråden redegjøre for om det finnes faglige eller økonomiske grunner til at prefabrikkerte bruløsninger brukes i så liten grad her i landet, og om departementet vil ta initiativ til å vurdere økt bruk av industrialiserte byggemetoder i framtidige samferdselsprosjekter.
Med dagens pressede samferdselsbudsjetter er det etter mitt syn nødvendig å utfordre etablerte praksiser som bidrar til unødvendig høye byggekostnader.