Skriftlig spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:293 (2025-2026)
Innlevert: 30.10.2025
Sendt: 30.10.2025
Besvart: 06.11.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Jeg viser til det jeg ser som et svært passivt svar fra kunnskapsministeren på spørsmål fra representanten Grete Wold dok.nr.15:1133. Spørsmålet tok opp skoler som bruker fysiske gjerder for å sperre inne elever.
Vi etterlyser et tydeligere svar fra ansvarlig statsråd, og spør, tar du avstand fra denne praksisen, og vil du ta grep for å få oversikt over omfanget av dette?

Begrunnelse

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tar i sitt svar ikke tydelig avstand fra å gjerde inn elevgrupper i norske skoler, men gir et svært passivt svar. Hun viser til kommunenes ansvar å finne gode løsninger for sine elever innenfor gjeldende regelverk, og at det er de som kjenner utfordringene sine best og er nærmest til å vurdere disse gode løsningene. Det skaper uklarhet rundt om statsråden syns at inngjerding av elevgrupper er en god løsning, og om hun har tiltro til at dette er løst på en god måte for elevene det gjelder. Andre oppfatter det vi ser her som skoler som bryter loven og har gitt opp å inkludere og tilrettelegge - slik de er forpliktet til i opplæringslovens § 12-2 som slår fast elevenes rett til et trygt og inkluderende skolemiljø.
Når det gjelder Fredrikstad kommune, sier ministeren at hun legger til grunn at kommunen gjør en vurdering i lys av de innspillene de har fått og sørger for lovlige og gode tiltak for elevene sine. Hun viser videre til at Statsforvalteren har et generelt veiledningsansvar etter opplæringsloven og kan føre tilsyn med om kommuner følger reglene.
Vi hadde forventet tydeligere signaler og grep fra kunnskapsministeren rundt denne svært bekymringsfulle utviklingen. Et absolutt minimum er å si tydelig fra om at inngjerding av elever ikke hører hjemme i norsk skole i 2025, samt å gi Statsforvalterne i oppdrag å få oversikt over omfanget av slike tilfeller, hvordan de vurderes opp mot lovverket, og hvilke faglige begrunnelser som eventuelt legges til grunn for en slik segregering i skolemiljøet. Det neste må være å se på ressurssituasjonen i skolene, og komme med virkemidler som gir skolene verktøy for inkludering og tilrettelegging som ikke er stigmatiserende, segregerende og skadelige. Her er nok kompetente lærere, og et godt lag rundt lærere og elever stikkord.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Alle elever skal føle seg inkludert og verdsatt i skolen, la det ikke være tvil om dette.
Gjerder i skolegården kan ha legitime formål, både praktiske, pedagogiske og sikkerhetsmessige. Vi bor i et langstrakt land med store variasjoner. Gjerder kan bidra til å beskytte elever mot omkringliggende utfordringer, slik som for eksempel trafikk i byer, sjø ved kysten og ved utfordrende terreng. Gjerder brukes også til å skille av områder internt på en skole for å skape tydelige rammer og grenser for hvor skolegården slutter, og hjelpe barna med å forstå hvor de kan og skal være og forebygge utrygge situasjoner mellom yngre og eldre elever.
Avgrensede områder kan bidra til å skape trygge rom, gjøre det lettere for ansatte å ha oversikt, og lettere fange opp konflikter eller elever som står alene. Det kan også bidra til følelse av struktur og orden, spesielt for de yngste elevene, eller elever med særlig behov for forutsigbarhet.
På den annen side er det åpenbart at avgrensede områder kan innrettes på en uheldig måte. For å kunne vurdere en kommunes konkrete organisering, må man ha kjennskap til lokale forhold og skolens begrunnelse for den valgte løsningen, samt kunne gå i dialog med kommunen om regler og regeletterlevelse. Dette er det statsforvalteren som har i oppgave å gjøre. Statsforvalteren skal for det første veilede om reglene i opplæringsloven, og kan videre føre tilsyn med om reglene er oppfylt, med mulighet til å kreve retting.
Skolene skal arbeide systematisk og kontinuerlig med å sikre trygge, gode og inkluderende skolemiljøer for alle elever. Vi har et tydelig regelverk i opplæringsloven som stiller strenge krav til at skolen skal jobbe for å sikre at elevene har det bra. Tilpassing og tilrettelegging kan være avgjørende for at enkeltelever skal få gode betingelser for å leke, lære, utvikle seg og mestre, men tilpassing og tilrettelegging skal i størst mulig grad skje innenfor fellesskapet.
Regjeringen har satt i gang flere tiltak som kan hjelpe skolene i dette viktige arbeidet. Blant annet har vi opprettet en tilskuddsordning slik at kommuner kan få tilført midler til lokale skolemiljøteam. Skolemiljøteamene skal gi ekstra tett oppfølging og sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke oppleves som er trygt og godt. Skolemiljøteamene skal også jobbe forebyggende. For 2025 er det bevilget 45 millioner kroner til skolemiljøteam.
Regjeringen har også etablert et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole, som fases inn i 2025 og 2026. Systemet skal bidra til at lærere og andre yrkesgrupper får bedre forutsetninger for å møte krav og forventninger de står overfor i jobben. I 2025 bruker regjeringen nærmere 2,9 mrd. kroner på kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole.
Jeg forventer at kommunene og skolene lokalt, som er nærmest til å kjenne utfordringene sine og til å vurdere gode løsninger, ikke setter sine elever i en situasjon som innebærer stigmatisering og segregering. Alle elever skal føle seg verdsatt, få oppleve samhold, stolthet og mestring, uavhengig av funksjonsevne eller individuelle behov.