Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:302 (2025-2026)
Innlevert: 31.10.2025
Sendt: 31.10.2025
Besvart: 10.11.2025 av energiminister Terje Aasland

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Nøyaktig hvor mange småkraftverk, som ble bygget etter økningen av innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraft i 2015, hadde opprinnelig konsesjon over 10 MVA, men søkte om nedskalering først etter at justeringen skjedde, fikk alle disse anleggene tillatelse av NVE/Energidepartementet til å skalere ned, var det andre momenter som f.eks. miljømessige hensyn som da ble mer fordelaktig, og nøyaktig hvor mye mindre produksjon (i GWh) tilsvarer nedskaleringen av disse kraftverkene i et normalår?

Begrunnelse

I Dagsnytt 18 27.oktober sa stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Even Røed, at nedjusteringene etter 2015 handler om omtrent ti anlegg og har «kostet oss 60 MW i effekt».

Til sammenligning viser tall fra NVE sine nettsider at det under Solberg-regjeringen ble gitt konsesjon til ca. 450 småkraftverk med total effekt på ca. 1 250 MW og normalårsproduksjon på ca. 3 800 GWh (tilsvarende 3,8 TWh) i perioden fra og med andre halvår 2013 til første halvår 2021.

Tilsvarende under Støre-regjeringen, i tidsperioden fra og med andre halvår 2021 til og med første halvår 2025, ble det gitt konsesjon til ca. 70 småkraftverk med total effekt på ca. 40 MW og normalproduksjon på ca. 120 GWh.

I begge tilfeller virker tapet på 60 MW relativt mye til at det skal være snakk om nedjustering av omtrent ti småkraftverk, samtidig som mange har bedre kjennskap til energimengde (f.eks. GWh per år) enn effekt (MW).

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen ønsker mer fornybar kraft. Gjennomførte utbygginger viser at kraftverk nedjusteres til under nedre grense og dermed unngår grunnrenteskatt. Verdifulle kraftressurser går da tapt. Det har vært diskusjon om nedre grense i lang tid. Både Kraftskatte- og Skatteutvalget foreslo å redusere nedre grense til 1 500 kVA (kilovoltampere). Det er det samme nivået som gjaldt ved innføringen av grunnrenteskatten i 1997. Skal vi ha et forutsigbart kraftskattesystem over tid, bør ikke reglene gi insentiver til uheldige tilpasninger for samfunnet. Med en lavere nedre grense reduseres rommet for tilpasninger.
Kraftverk satt i drift viser klart at utbygginger nedjusteres til under nedre grense for grunnrenteskatt, jf. figur 4.2 i høringsnotatet. Virkningen for kraftsystemet samlet sett av nedre grense for grunnrenteskatt er imidlertid krevende å tallfeste.
Representanten spør eksplisitt om nedskalering av prosjekter som er bygget etter økningen av innslagspunktet. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at også eldre utbygde kraftverk kan ha tilpasset seg til grensen i forbindelse med ombygginger og rehabilitering, samt at nye prosjekter kan planlegges med en effekt som er særlig tilpasset skattereglene.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har opplyst departementet om at det er bygget 10 kraftverk som har fått konsesjon til prosjekter med samlet generatorytelse i kraftverket over 10 MVA (megavoltampere) og som etter økningen av grensen for grunnrenteskatt til 10 MVA har fått tillatelse til planendringer som inkluderte nedskalering av generatorytelsen. Redusert effekt som følge av planendringene i disse sakene er samlet om lag 60 MW.
Ettersom anleggene var over 10 MW da de ble konsesjonsbehandlet første gang, var ikke NVE konsesjonsmyndighet. Både opprinnelige konsesjonssøknader og planendringssøknader ble behandlet av regjeringen ved kongelig resolusjon. Et unntak er Vassenden kraftverk hvor reduksjonen av maksimal slukeevne og installert effekt ble godkjent av NVE ved behandlingen av detaljplan for miljø og landskap som følge av oppdaterte vurderinger av hydrologisk grunnlag.
Generelt sett er det flere årsaker til nedskalering av kraftverk. Noen av de aktuelle utbygde kraftverkene hadde planlagt samlet generatorytelse i overkant av 10 MVA, men detaljprosjekteringen kan ha avdekket at prosjektene av ulike tekniske årsaker ikke kunne få utnyttet den samlede installerte ytelsen. For enkelte prosjekter kan dette skyldes oppdatert hydrologisk grunnlag, tilgjengelig kapasitet i nettet og andre anleggstekniske forhold. For enkelte prosjekter kan nedskaleringen ha vært en ren skattemessig tilpasning, ev. i kombinasjon med de nevnte forholdene.
Departementet viser for øvrig til konsesjonsvedtakene hvor den konkrete vurderingen av fordelene og ulempene ved å tillate planendringene er vurdert. Det er riktig at miljøvirkningene i flere av prosjektene kan ha blitt noe redusert som følge av reduksjon i produksjonskapasiteten. Hvor mye høyere den faktiske produksjonen fra disse anleggene ville vært dersom de ble bygget i tråd med opprinnelig søknader er vanskelig å si nøyaktig ettersom produksjonen vil variere år til år etter tilsiget.