Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:309 (2025-2026)
Innlevert: 31.10.2025
Sendt: 31.10.2025
Besvart: 06.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gi ei oversikt over planlagte og/eller gjennomførte vedtak om kutt i årsverk i dei ulike helseforetaka ?

Begrunnelse

Det kjem stadig meldingar frå helseføretak om kutt i årsverk for å klare å dekke kapitalkostnader og sikre budsjett i balanse. HEese Mrøre og Romsdal varslar eit kutt på 500 årsverk i 2025 som del av ein omstillingsplan for å kutte kostnader med 800 mill.kroner. OUS skal kutte 200 årsverk innan utgangen av 2026,, her kjem i tillegg nedskjeringar i psykisk helsevern.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Budsjettene for 2026 er ennå ikke vedtatt eller lagt frem for styrene. Det er derfor ikke mulig å gi en oversikt over planlagte vedtak som vil kunne berøre utviklingen i bemanning.

Representanten Toppe er i likhet med meg opptatt av den økonomiske situasjonen i sykehusene. Avskrivninger og renter utgjør om lag 5 prosent av de samlede kostnadene i sykehusene, hvorav renter om lag 0,5 prosent. Jeg erkjenner imidlertid at det er krevende for sykehusene når byggene står ferdig og kostnadene skal fordeles utover årene byggene er i bruk. Dette skal sykehusene ha tatt hensyn til allerede da de planla og vedtok investeringene. Dette er altså kostnader som det er planlagt for og som det skal være tatt høyde for.

Å skille drift og investeringer vil ikke gi mer penger til sykehusene. Et slikt skille vil kunne skje ved at staten prioriterer, bygger og finansierer, og at sykehusene deretter leier byggene av staten. I en slik ordning må husleien dekke kapitalkostnader, inkludert avkastningskrav på kapitalen og kostnader til verdibevarende vedlikehold. Det er ikke sikkert at det er billigere å leie enn å eie.

Lønnskostnadene utgjør om lag 60 prosent av de samlede kostnadene i sykehusene. En bemanningsvekst utover det finansieringen gir grunnlag for, vil derfor ha stor betydning for sykehusøkonomien. Som representanten Toppe viser til i sitt spørsmål er Helse Møre- og Romsdal HF i en krevende økonomisk situasjon, med et betydelig merforbruk. Helse Midt-Norge RHF har allerede vedtatt ekstra likviditetsstøtte til Helse Møre og Romsdal HF og er i dialog med helseforetaket for å legge en realistisk økonomisk langtidsplan for de kommende årene som skal gi forutsigbarhet, men også en bærekraftig økonomi på sikt.

Jeg er ikke enig i at økte kapitalkostnader er hovedforklaringen til den krevende økonomiske situasjonen. Tall fra SSB viser at Helse Møre og Romsdal har hatt en bemanningsvekst på om lag 10 prosent i perioden 2019-2024. Denne veksten har ikke helseforetaket finansiering til i en ordinær driftssituasjon som både skal dekke kostnader til drift og investeringer. Tiltakene som nå diskuteres tar sikte på å ta ned veksten og ikke redusere den sammenlignet med 2019.

Regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene, blant annet gjennom særskilte ekstra bevilgninger i 2024 og ved å øke de økonomiske rammene til sykehusene i 2025. Det vil likevel være behov for kontinuerlige endringer og omstillinger i sykehusene framover. Det gjelder ikke minst Oslo universitetssykehus. Drift av sykehusene og nødvendige tiltak for å tilpasse driften til rammene ligger til helseforetakene. Jeg mener det er riktig og nødvendig at helseforetakene gjør nødvendige tiltak for å sikre at sykehuspersonellet benyttes på en best mulig måte. Jeg legger til grunn at dette gjøres i dialog med de tillitsvalgte.

Regjeringen har nylig satt ned et offentlig utvalg, Helsereformutvalget, som blant annet skal utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Utvalget skal levere sin rapport med anbefalinger innen 1. november 2026.