Kristian August Eilertsen (FrP): Hva tenker statsråden om at kommuner overprøver medisinske vurderinger og kutter i livsnødvendig BPA-bistand under dekke av «forsvarlighetsprinsippet», når det i realiteten er snakk om økonomiske hensyn, og vil statsråden gjøre noe for å hindre kommunene fra å gjøre dette samt sikre at BPA-ordningen igjen blir et reelt verktøy for frihet, trygghet og verdighet, ikke en salderingspost i kommunale budsjetter?
Begrunnelse
I Tromsø har kommunen vedtatt å fjerne nattlig brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for en 75 år gammel kvinne med langtkommen multippel sklerose (MS), til tross for at hun er totalt pleietrengende og at fastlegen mener nattevakt er livsnødvendig.
Kommunen reduserer ni timer våken nattevakt til to korte besøk fra nattjenesten, og foreslår samtidig trygghetsalarm og kameraovervåking som erstatning. Fastlegen advarer om at dette kan få dødelig utfall, blant annet fordi kvinnen mangler hostekraft og trenger kontinuerlig tilsyn.
Saken reiser prinsipielle spørsmål om kommunenes skjønnsutøvelse, når de overprøver medisinske vurderinger og fjerner tjenester som er avgjørende for liv, helse og verdighet.
Samtidig ser vi en bekymringsfull tendens i flere kommuner om at BPA-ordningen brukes som en salderingspost når det skal gjøres økonomiske nedtrekk, stikk i strid med intensjonen om at ordningen skal gi mennesker med store hjelpebehov frihet, trygghet og selvbestemmelse i eget liv.
Når kommuner reduserer livsviktige tjenester på tvers av medisinske råd, og i praksis tvinger alvorlig syke mennesker ut av egne hjem og over i omsorgsboliger, er det grunn til å spørre om staten har mistet kontrollen over hvordan BPA-ordningen faktisk praktiseres i kommunene.